Så mye koster lånet

Hva lånet til syvende og sist vil ha kostet deg avhenger av om lånerenten er fast eller flytende, om lånet forblir uendret med unntak av nedbetaling gjennom hele låneperioden m.m. Lånerenten, kapitaliseringsperioden og gebyrer du må betale avhenger ofte av hvor mye du låner, hvilken sikkerhet du kan stille og over hvor lang tid du vil nedbetale lånet.

Effektiv rente forteller deg hva du egentlig betaler for lånet, fordi også virkningen av etablerings-, depot- og termingebyr inngår i beregningen. Bruk alltid effektiv rente når du sammenligner tilbud fra ulike lånetilbydere.

Hva lånet koster deg i månedlige og årlige utgifter til renter og gebyrer avhenger av hvilken lånerente du er blitt tilbudt, termingebyr, eventuell gjelds- eller betalingsforsikring, kapitaliseringsperioder og nedbetalingstid.

Nominell og effektiv rente

Den nominelle renten er den løpende pålydende renten i en bestemt periode, ofte ett år. Inkluderes gebyrene, kommer vi frem til den effektive renten.

Det er den effektive renten som forteller hva du egentlig betaler for lånet. Og det er denne renten du må bruke for å sammenligne tilbud fra ulike lånetilbydere. I den effektive renten inngår også virkningen av etableringsgebyr, termingebyr og depotgebyr.

Gebyrer som er tatt med ved beregningen av effektiv rente

For lån med sikkerhet påløper normalt etablerings-, depot- og termingebyr. For særlig salgspantlån og kontokreditter tilbys betalings- eller gjeldsforsikring. Der dette er en del av tilbudet er det prosentvise gebyret iberegnet i effektiv rente. For kontokreditter påløper ofte provisjon per kvartal. For boliglån og salgspantlån påløper også tinglysningsgebyr. Dette er en offentlig avgift som innkreves av banken på vegne av det offentlige og er ikke inkludert i beregningen av effektiv rente.

I Boliglånbarometeret og Smålånbarometeret får man detaljerte opplysninger om lånets gebyrer og rentesatser ved å gjøre et detaljert produktsøk.

Se eksempel på detaljert produktsøk i Boliglånbarometeret.

Se eksempel på detaljert produktsøk i Smålånbarometeret.

Gebyrer som ikke er tatt med i effektiv rente

I tillegg til de nevnte utgiftene kan det komme andre kostnader som ikke tas med i beregningen av effektiv rente. Eksempler på dette er:

  • Utgifter til å utstede en inneståelseserklæring
  • Tinglysingskostnader
  • Fastsetting av lånetakst

Sikkerhet

Hvilken rente du blir tilbudt, avhenger blant annet av hvilken sikkerhet du kan stille. Tar du eksempelvis opp et forbrukslån uten å stille sikkerhet, vil renten være høyere enn om banken har sikkerhet for lånet i form av for eksempel pant i fast eiendom. Jo dårligere sikkerhet du stiller, jo høyere blir risikoen for banken og denne risikoen vil banken ta seg betalt for i form av høyere rente.

Vanligvis oppnår du den gunstigste renten når banken tar pant i boligen din, fordi bolig er regnet for å være god sikkerhet. Banker differensierer normalt renten for lån innenfor 60, 80 og 100 prosent av boligens lånetakst. Lån innenfor 60 prosent av taksten gir bedre rente, ettersom det gir banken bedre sikkerhet enn innenfor 80 og 100 prosent.

Mange banker og finansieringsselskap tilbyr salgspantlån eksempelvis billån. Ved et salgspantlån tar banken eller finansieringsselskapet sikkerhet for lånet i gjenstanden ved å etablere såkalt pant i gjenstanden. Ikke alle tilbyr mulighet for salgspantlån i alle typer eksempelvis biler. Undersøk derfor på forhånd med banken eller finansieringsselskapet om eksempelvis bilen du har lyst til å kjøpe kan stilles som sikkerhet. Pant kan bare etableres i forbindelse med at gjenstanden kjøpes og sikkerheten kan derfor ikke overtas av ny bankleverandør etter at lånet er blitt etablert.

Du kan også stille sikkerhet gjennom kausjon. Da må kausjonisten stå til ansvar for hele eller deler av lånet hvis du ikke greier å betjene det. Kausjon kan også stilles som realkausjon (tidligere gjerne kalt tredjemannspant), det vil si som pant i en annens eiendom. Realkausjonisten har ikke noe personlig ansvar for gjelden, men han eller hun risikerer selvsagt at pantegjenstanden blir solgt. Les mer om dine rettigheter som kausjonist.

Serie- eller annuitetslån?

Forskjellen på serie- og annuitetslån går på hvordan renter og avdrag beregnes og fordeles.

Med et serielån betaler du det samme avdraget hver termin (vanligvis hver måned). Rentene er høyest når nedbetalingen starter og synker gradvis etter hvert som lånet blir mindre. Totalt innbetalt beløp (terminbeløpet) vil dermed synke fra måned til måned.

Annuitetslån innebærer at du betaler samme terminbeløp hver måned. Med denne lånetypen er avdragsdelen liten i begynnelsen, mens rentedelen er stor. Etter hvert som avdragsdelen vokser, synker rentedelen. Men totalsummen er altså den samme gjennom hele låneperioden.

En fordel med annuitetslån er den forutsigbarheten som ligger i at du kjenner terminbeløpet.

Nedbetalingstid

Valg av nedbetalingstid påvirker de totale utgiftene du får på lånet. Jo lengre nedbetalingstid, jo høyere blir de samlede renteutgiftene du må betale for lånet.

For boliglån er det vanlig med lengre nedbetalingstid enn for forbrukslån og salgspantlån. Mange velger nedbetalingstid på 15 eller 20 år, men enkelte banker tilbyr også lengre nedbetalingstid som 30 til 40 år.

For salgspantlån bør nedbetalingstiden du velger stå i samsvar med verdifallet på gjenstanden, slik at du ikke ender opp med å nedbetale på gjenstanden etter at den ikke lenger har noen salgsverdi. Forbrukslån eller usikret kreditt bør du nedbetale så raskt du kan, for å begrense lånekostnadene.

Avdragsfrihet

I en midlertidig periode med stram personlig økonomi kan du vurdere å søke om avdragsfrihet. Får du innvilget søknaden, vil du kun betale renter i perioden. Ulempene er at de samlede låneutgiftene blir høyere, og at du sparer mindre, ettersom du ikke betaler ned på lånet i perioden med avdragsfrihet.

Har du et dyrt lån, for eksempel forbrukslån, bør du tenke deg godt om før du søker avdragsfrihet. Jo høyere renten er, jo dyrere blir perioden med avdragsfrihet. Har du flere lån i en periode med stram økonomi, er det smartest å be om avdragsfrihet på det billigste lånet - typisk boliglån.

Refinansiering

Vurder å innfri lånet når du kan få gunstigere betingelser hos en annen lånegiver. Refinansiering er også aktuelt hvis du har flere smålån. Ved å samle disse til ett lån, får du vanligvis bedre betingelser.

Vær oppmerksom på at du ved bytte av bank normalt må betale tinglysings-, etablerings- og depotgebyr på nytt. . Tinglysningsgebyret er 215 kroner (2008) ved refinansiering innenfor samme låneramme.  For ordinære pantedokumenter er gebyret 1935 kroner (2,5 rettsgebyrer).

I forhold til boliglån bør du være spesielt oppmerksom dersom boligen har steget eller sunket i verdi i forhold til den verdien boligen hadde ved låneopptak. En høyere verdi kan medføre at lånet kommer innenfor 60 prosent av takst, noe som kan gi deg lavere rente.

Tilbudene i markedet varierer - sjekk derfor tilbudene fra flere banker før du velger hvor du eventuelt vil søke om lån eller refinansiere av løpende lån. 

Rentefradrag

I utgangspunktet kan påløpte renter på et lån føres opp som fradrag i selvangivelsen. Skattesatsen på rentefradrag er 28 prosent. Hvis du gjennom et år betaler 10.000 kroner i renter, får du altså redusert skatten med 2.800 kroner. I realiteten har du dermed betalt 7.200 kroner i renter.

Regelen om fradrag for påløpte renter gjennom året gjelder ikke hos Statens lånekasse for utdanning. Der får du kun fradrag for renter som du faktisk har betalt gjennom året. Stort sett er også renter ved kredittkjøp fradragsberettiget. For hver avtale om kredittkjøp er fradraget begrenset til en sats på 17 prosent effektiv rente.

Du får ikke fradrag for renter som du må betale i forbindelse med restskatt.

Fast eller flytende rente?

Den fremtidige renteutviklingen avgjør om det vil ha vært mest lønnsomt å velge fast eller flytende rente i dag.

Velger du flytende rente på lånet, vil renten endres ettersom markedet svinger. Med normale renteendringer i markedet kan banken øke utlånsrenten med 6 ukers varsel. Med fastrentelån er du derimot sikret lik rente i den avtalte tidsperioden, som ofte er 1 til 5 år. Flere långivere tilbyr også fastrente for lengre perioder, f.eks. 10 år.

Hvis man ser på betalte kroner og øre, er det erfaringsmessig mest lønnsomt å velge flytende rente. Men hvis din privatøkonomi kun kan tåle en begrenset renteøkning vil fastrentelån gi deg forutsigbarhet. Med et slikt lån vet du nøyaktig hvor mye du må betale i renter og avrag i den avtalte perioden, samtidig som du er sikret mot renteøkning.

Husk at det er mulig å binde renten på en del av lånet, mens den andre delen av lånet har flytende rente. 

Vær også oppmerksom på at det ikke er mulig å endre terminbeløpet på fastrentelån og at det vil bli beregnet såkalt over- eller underkurs, eller rentetapserstatning, hvis du innfrir deler eller hele fastrentelånet underveis i avtaleperioden.

Rentetapserstatning (overkurs)

Hvis du innfrir fastrentelånet før rentebindingsperioden er utløpt, kan det bli beregnet rentetapserstatning . Tidligere ble denne gjerne kalt for overkurs .

Dersom banken på oppsigelsestidspunktet tilbyr en fastrente som er lavere enn den du inngikk avtale om, skal banken ha dekket mellomlegget. Ellers vil banken tape penger på at du sier opp avtalen. Mellomlegget kalles rentetapserstatning, og kan i visse situasjoner utgjøre et betydelig beløp. Hvis du for eksempel blir tvunget til å kjøpe deg ut av fastrenteavtalen som følge av samlivsbrudd, kan dette bli en ekstrakostnad for deg. Problematikken rundt rentetapserstatningen gjelder også i forhold til avdragsprofilen. Du kan ikke endre terminbeløpet eller foreta ekstraordinære innbetalinger uten at lånet sies opp.

Du slipper imidlertid å betale rentetapserstatning hvis fastrenten har steget siden du inngikk avtale om fastrente. Da taper ikke banken på at du sier opp avtalen. Da får banken en rentegevinst  (tidligere kalt underkurs ). Dersom det ikke står noe annet i låneavtalen, skal banken godskrive deg rentegevinsten når du innfrir lånet før utløpet av rentebindingsperioden.

Andre ressurser