Slik holder du orden på økonomien
Orden på økonomien gir deg ikke bare sjelefred, men også et godt grunnlag for å realisere det du drømmer om og leve et godt liv med de pengene du har.
Av: Brigitte Watz, Finansportalen.no
1. Skaff deg oversikt over din privatøkonomi og sett opp et budsjett
Ved hjelp av dine fakturaer, kvitteringer og kontoutskrifter kan du enkelt lage ditt eget budsjett ved å lage kolonner og rader som i et regneark. Bruk en kolonne for hver måned i året og sett inn forventede inntekter og utgifter i radene for den enkelte uke eller måned.
Et budsjett hjelper deg med å holde oversikt over privatøkonomien din. Dette er spesielt viktig når du vurderer å påta deg de økonomiske forpliktelsene som et lån innebærer. Budsjettet kan også hjelpe deg til å kutte unødvendige utgifter og bli mer bevisst på egen pengebruk.
Ta vare på kvitteringer, ordrebekreftelser, fakturaer, kontoutskrifter og kredittkortfakturaer. Dette er din dokumentasjon hvis det oppstår en feil eller mangel ved varen du har kjøpt eller du blir belastet for et uriktig beløp. Kontroller alltid at beløpet fra kvittering stemmer med belastet beløp på kontoutskrift eller kredittkortfaktura. Kontakt og informer kortutsteder hvis du har blitt belastet for et varekjøp eller uttak du ikke selv har gjort eller et for høyt beløp. Les mer om sikker betaling med kort og mer om dine angre- og klagemuligheter.
2. Vurder din levestandard og forbruksutgifter
Vi forbruker ofte langt mer enn vi trenger. Skaff deg oversikt over ditt forbruk ved hjelp av kvitteringer, regninger og egen hukommelse - eller hold dagbok over alle kjøp og utgiftsposter i en periode. Du kan vurdere dine forbruksutgifter opp mot tilsvarende husholdning som din egen i standardbudsjett 2009 for alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold av SIFO (Statens institutt for forbruksforskning).
Det er også viktig å føre regnskap for å sjekke hvordan de faktiske inntektene og utgiftene blir. Du kan føre budsjett og regnskap i Forbrukerrådets regnskapsbok, som kan lastes ned gratis fra nettet. Mange nettbanker tilbyr også budsjettløsninger.
3. Sett av penger til fremtidige utgifter, men også til å realisere det du drømmer om
At kjøleskapet, eller en annen større gjenstand i hjemmet, en gang ryker er noe du kan regne med. Derfor bør du også sette av penger hver måned til å dekke større fremtidige utgifter som må til for å erstatte eksempelvis hvite- og brunevarer, fornyelse av møblement, oppussing, vedlikehold og lignende. Vurder hvilke avsetninger du bør gjøre og sett av pengene på en sparekonto til best mulig rente med tilpasset uttakshyppighet per år.
Bruk Banksparebarometeret til å finne bankleverandøren med den sparekontoen som gir deg beste avkastning på dine sparepenger tilpasset hvor ofte du må kunne ta ut penger per år. Noen sparetilbud er særlig rettet mot enkelte aldersgrupper eller kundekategorier eksempelvis honnør eller student. Bruk muligheten i Banksparebarometeret til å gjøre målrettede søk ved å filtrere med opplysninger relevante for deg.
Tips! En kombinert bruks-/lønns- og sparekonto i din nåværende eller ny bank kan være særlig godt egnet som sparekonto, fordi de ofte har gunstig trapperente, ubegrenset antall uttak per år og enkelt kan disponeres med nettbank og bankkort. Overføring av månedlig sparing kan skje gjennom at det etableres fast oppdrag eller at du selv overfører via nettbank.
4. Velg forsikring ut fra ditt behov for forsikringsdekning
Når du forsikrer deg kjøper du deg fri fra risiko. Men hvilken risiko er det viktigst å kjøpe seg fri fra? Og hvilken kan du like gjerne ta på egen kappe? Lurer du på om du egentlig trenger forsikringen? Les mer om når du trenger forsikringen.
Lurer du på hva du får igjen for å betale forsikringspremien og på om delvis dekket kan være godt nok? Les mer om hvor mye du får igjen for å ha betalt forsikringspremien. Les mer om at delvis dekket kan være godt nok.
Valg av forsikringsleverandør - sjekk selskapets vilkår i forhold til normvilkårene, deretter pris.
Når du skal velge forsikringsleverandør bør du sjekke at forsikringen dekker det du har behov for at den skal dekke, det vil si selskapets forsikringsvilkår i forhold til normvilkår, deretter forsikringens pris. Les mer om forsikring og valg av forsikringsleverandør.
Normvilkår
Sammenlign forsikringsvilkår ett sted og se de ulike forsikringsselskapenes vilkår i forhold til de avtalte normvilkår for forsikring av bolig, bil, innbo eller reise. Les mer om selskapenes forsikringsvilkår.
- Gjør søk i selskapenes vilkår i normvilkår for villaforsikring (boligforsikring)
- Gjør søk i selskapenes vilkår i normvilkår for innboforsikring
- Gjør søk i selskapenes vilkår i normvilkår for bilforsikring
- Gjør søk i selskapenes vilkår i normvilkår for reiseforsikring
5. Bruk det betalingsmiddel som lønner seg
Vær bevisst hvilke bank- og kredittkort, nettbank, skranke- og minibanktjeneseter du benytter deg av og benytt alltid det betalingsmiddelet, som gir nødvendig sikkerhet og er billigst ved bruk av kort til kjøp av varer og tjenester eller uttak av kontanter. Finn den beste bankleverandør ut fra pris på de banktjenester du har behov for.
Gjør søk i etter beste dagligbank i Dagligbankbarometeret og finn bankleverandøren med det beste tilbud om dagligbanktjenester som nettbank, skranketjenester, bank- og kredittkort m.m.
Gjør søk etter beste kredittkort i Kredittkortbarometeret og finn bankleverandøren med det beste tilbudet om kredittkort til bruk til varekjøp eller uttak i Norge og eller i utlandet.
6. Betal alltid regninger og lån på forfallsdato
Unngå unødvendige ekstraomkostninger som purregebyr, morarente og inkassokostnader. Betal regningene dine på forfallsdato og få banken eller finansieringsselskapet til å trekke terminbeløp fra kontoen din for nedbetaling av lån på samme dato som du får inn lønn eller lignende.
7. Betal alltid utestående kreditt ved første terminforfall
Bruk bare kredittkortet når du vet at du har anledning til å betale hele utestående kreditt ved første terminforfall. Hvis du må fordele nedbetalingen over tid påløper den ofte høye kredittrenten og du betaler dyrt for pengene du lånte. Be om forfall på kredittkortfakturaen så nært opp mot utbetalingsdato for inntekter som mulig.
8. Opprett en sparekonto med spareavtale
Det er lettere å spare regelmessig hvis man inngår en spareavtale, hvor et avtalt beløp trekkes fra bruks-/lønnskonto på et avtalt tidspunkt og overføres til sparekonto. Hvis du sparer mot et langsiktig mål og sikker på at du ikke vil få behov for pengene, kan du vurdere kjøp av fondsandeler eller fastrenteinnskudd.
Valg av spareordning, bankinnskudd eller fondsandeler, avhenger av hvilken risiko du er villig til å ta i forhold til hvilken forventning du har til avkastning. Les mer i verdt å vite om sparing og les mer om risiko og avkastning og prøv risiko/avkastnings-aksen.
I finansportalen har vi samlet tilbud om banksparing, aksjefond, pengemarkedsfond, obligasjonsfond og kombinasjonsfond. Gjør søk i de enkelte barometrene og finn ut hva de forskjellige sparealternativene vil gi av avkastning på dine sparepenger, men også medføre av risiko.
- Gjør søk etter beste tilbud om banksparing i Banksparebarometer.
- Gjør søk etter beste tilbud om pengemarkedsfond i oversikt over pengemarkedsfond.
- Gjør søk etter beste tilbud om obligasjonsfond i oversikt over obligasjonsfond.
- Gjør søk etter beste tilbud om kombinasjonsfond i oversikt over kombinasjonsfond.
- Gjør søk etter beste tilbud om aksjefond i oversikt over aksjefond.
9. Sjekk med jevne mellomrom dine betingelser samsvarer med veiledende priser i markedet
Det lønner seg med jevne mellomrom eksempelvis en gang per halvår å gå ekstra nøye gjennom egen personlig økonomi. Da bør du også kontrollere at du har betingelser på ditt boliglån, banksparing, dagligbank, kredittkort eller forsikring som er like gode eller bedre enn veiledende betingelser i markedet. Du finner enkelt de beste betingelsene i markedet gjennom å bruke barometrene i Finansportalen.no
- Gjør søk etter beste tilbud om boliglån
- Gjør søk etter beste tilbud om smålån
- Gjør søk etter beste tilbud om kredittkort
- Gjør søk etter beste tilbud om dagligbank
Har du ikke de betingelsene du synes det er rimelig at du burde ha ut fra priser og betingelser i markedet kan du vurdere å bytte bank eller også be nåværende bank om å vurdere å gi deg bedre betingelser gjennom gi banken en sjanse. Du kan også be nåværende eller ny bankleverandør om tilbud på et produkt du har eller vurderer å skaffe deg gjennom å be om et tilbud. Les mer om bankbytte og last ned skjema for avslutning av konto- og kundeforhold.
10. Bruk uventede ekstrainntekter til ekstraordinær nedbetaling av gjeld eller sett til side pengene
Usikret lån og kreditt er den dyreste gjelden du kan ha. Ekstrainntekter bør brukes til å nedbetale den dyreste gjelden først. På lån eller kreditt med flytende rente står du fritt til å gjøre ekstraordinære nedbetalinger, men bør prioritere de dyreste lånene og kredittene for nedbetaling.
Usikret lån og kreditt, som forbrukslån, opptrukket kreditt på kredittkort og salgspantlån
Hvis du skal gjøre ekstraordinære nedbetalinger på lån, bør det fortrinnsvis være på lån og kreditter som er dyre dvs. gir en høy effektiv rente eksempelvis kredittkortgjeld, forbruks-, bil- eller boliglån.
Boliglån
Du står fritt til å gjøre ekstraordinære nedbetalinger på lån til bolig med flytende rente. Lånerenten avhenger normalt av hvor mye du har lånt sett i forhold til boligens verdi. Ofte skiller man på lånerenten for lån med belåningsgrad i forhold til boligens verdi på hhv. 60, 75, 80, og 100 %. Desto lavere belåningsgrad og høyere lånebeløp, desto gunstigere rentebetingelser.
Men du bør ikke gjøre ekstraordinære nedbetalinger på boliglån med fastrente eller lån med rentetak, fordi dette innebærer brudd på fastrenteavtalen. Hvis du innfrir fastrentelånet før rentebindingsperioden er utløpt, kan det bli beregnet rentetapserstatning. Tidligere ble denne gjerne kalt for overkurs. Dersom banken på oppsigelsestidspunktet tilbyr en fastrente som er lavere enn den du inngikk avtale om, skal banken ha dekket mellomlegget. Ellers vil banken tape penger på at du sier opp avtalen. Mellomlegget kalles rentetapserstatning, og kan i visse situasjoner utgjøre et betydelig beløp. Hvis du for eksempel blir tvunget til å kjøpe deg ut av fastrenteavtalen som følge av samlivsbrudd, kan dette bli en ekstrakostnad for deg.
Studielån fra Statens Lånekasse
Studielånet er et personlig lån, som slettes hvis du dør før det er ferdig nedbetalt. Selv om det ikke er sikret med pant i bolig er renten lavere enn på forbrukslån. I tillegg kan du i ulike livssituasjoner søke å få innvilget betalingsutsettelse eller rentefritak. Les mer om Lånekassen - Tilbakebetaling.
11. Selg det du ikke trenger
Arranger garasjesalg eller legg ut de tingene du ikke lenger trenger på markedsplasser på internett, og selg dem der.

![Les opp markert tekst [Alt+L]](http://www.finansportalen.no/images/ic_leseweb_play.gif)
![Stopp avspilling [Alt+S]](http://www.finansportalen.no/images/ic_leseweb_stop.gif)
![Hjelp [Alt+J]](http://www.finansportalen.no/images/ic_leseweb_help.gif)
![Lesehastighet [Alt+I]](http://www.finansportalen.no/images/ic_leseweb_settings.gif)
