Styringsrenta holdes på 1,25

Etter å ha vurdert om styringsrenten skulle settes opp, valgte styret i Norges Bank i dag å la den forbli historisk lav.

Hovedstyrerommet i Norges Bank

Av: Elisabeth Realfsen

Finansportalen

Onsdag 23. september 20009

 Styret i Norges Bank besluttet i dag å fortsatt holde styringsrenten på 1,25 prosent.

- Samlet synes det nå riktig å holde styringsrenten uendret. Vi har som et alternativ vurdert å øke renten ved dette møtet, skriver Norges Bank

Av avveiningene styret har gjort før sin beslutning, går det frem at det har vært argumenter som taler for både å holde renten lav, og sette den opp. Her er noen hovedmomenter:

• Aktiviteten i verdensøkonomien er i ferd med å ta seg opp. Forholdene i internasjonale finansmarkeder har bedret seg. I Europa og USA er kapasitetsutnyttingen likevel svært lav, og arbeidsledigheten er høy. Det er fortsatt en risiko for at veksten kan forbli lav i en lengre periode fremover. Styringsrenten er nær null i mange land, og markedsrentene ute har falt.
• Pengepolitikken i Norge er rettet inn mot at veksten i konsumprisene over tid skal være nær 2½ prosent. Den underliggende prisveksten er nå i underkant av målet. Kronen har styrket seg. Sammen med fortsatt lav importert prisstigning vil det bidra til å holde prisveksten under målet det nærmeste året. Det taler for å holde renten lav en stund fremover.
• Veksten i norsk økonomi har tatt seg raskere opp enn vi ventet for noen måneder siden. Høy aktivitet i oljeindustrien har sammen med tiltakene i penge- og finanspolitikken bidratt til å holde etterspørselen etter varer og tjenester oppe. Sysselsettingen er stabil, og arbeidsledigheten ser ut til å bli vesentlig lavere enn ventet, til tross for nedgang i industri og bygg og anlegg. Den lave renten bidrar til ny vekst i husholdningenes forbruk. Høyere kapasitetsutnytting og lav produktivitetsvekst kan øke kostnadspresset.  Det trekker i retning av høyere prisvekst og taler for å øke renten tidligere enn anslått i siste pengepolitiske rapport.
• Ordningen med bytte av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) mot statspapirer har i vesentlig grad bidratt til å sikre bankene langsiktig finansiering.  Bankene og næringslivet kan nå igjen skaffe seg finansiering i obligasjonsmarkedet. Minsteprisen i bytteordningen er tilpasset markedsprisen, og bruken av ordningen avvikles i løpet av høsten. Overskuddslikviditeten i banksystemet er på vei ned. Det tyder på at bankene ikke lenger ser behov for en like stor likviditetsreserve som tidligere.

Her kan du lese hele hovedstyrets begrunnelse.