Ikke alle ”fond” er verdipapirfond

Noen fond gir sterkere forbrukerbeskyttelse enn andre.

Aksjefond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond og kombinasjonsfond er alle sammen verdipapirfond. Derimot er syndikerte eiendomsfond, private equity-fond, hedgefond, råvarefond, infrastrukturfond og såkalte strukturerte produkter ikke verdipapirfond, og de fleste er heller ikke underlagt like omfattende lovregulering som verdipapirfond.

Produkter som ikke er verdipapirfond kan være alt fra meget seriøse og velfunderte plasseringer med sterk investorbeskyttelse til nærmest useriøse strukturer som man nesten kan lure på om er konstruert for å villede ukyndige investorer. Det er ikke alltid lett å se forskjell.

Nettopp derfor bør du gjøre grundige hjemmelekser når du investerer i produkter som ikke er verdipapirfond. Og jo mer sammensatt den juridiske og finansielle ingeniørkunst er i et produkt, desto større krav bør du stille til din egen årvåkenhet.

Sterk forbrukerbeskyttelse i verdipapirfond

I motsetning til andre ”fond” er verdipapirfond en lovbeskyttet betegnelse. En egen lov, verdipapirfondloven, er spesielt innrettet for å ivareta interessene til småsparere, med sikte på at også de med begrenset innsikt i finansielle plasseringer skal få trygg tilgang til sparing i verdipapirmarkedene uten å måtte lære seg alt på egenhånd.

Denne legale innpakningen gir en grunnleggende investorbeskyttelse uavhengig av om sparepengene er plassert i verdipapirfond som tar høy eller lav risiko. Investorbeskyttelsen innebærer blant annet følgende viktige fordeler:

• Åpent og gjennomsiktig: Reguleringen av verdipapirfond og forvaltningsselskapet som forvalter fondene er gjennomgripende, og sikrer at verdipapirfond er gjennomsiktige produktstrukturer. Forvaltningsselskapene plikter blant annet å utarbeide klar informasjon om investeringsmandat (herunder hvilke verdipapirmarkeder fondet kan investere i), fondets risiko, hvilke kostnader som påløper og hvilken løpende nettoavkastning fondet har gitt.
  
  Det finnes ingen andre spareprodukter som er i nærheten av samme gjennomsiktighet og sammenlignbarhet på tvers av ulike leverandører.
  
  Du kan lese i avisen hver dag hva fondsandelene dine er verd, fratrukket løpende forvaltningshonorar. Dette kan være både til glede og ergrelse, men du slipper i hvert fall at eventuelle tap kommer overraskende på deg. I tillegg publiserer en rekke aviser og nettsteder daglige oppdaterte opplysninger om både kostnader, og historisk risiko for alle verdipapirfond.
  
• Rettferdig pris: Siden verdipapirfond i all hovedsak investerer i likvide og børsnoterte verdipapirer, kan verdien av fondsandelene beregnes på grunnlag av priser fastsatt i åpne og uavhengige markeder.
  
  Kredittilsynet fører dessuten tilsyn med at forvaltningsselskapene har systemer og rutiner som sikrer at verdsettelsen av andelene på daglig basis gjennomføres på en systematisk og betryggende måte. Andelseierne kan derfor være trygge på at det betales markedspris for andelene ved tegning og innløsing.
  
• Ikke innlåst: Siden verdipapirfondene investerer i likvide papirer, kan det også fastsettes kurs for det enkelte fond på daglig basis. Dette gjør det mulig for andelseierne å tegne eller innløse andeler i fondet på daglig basis. Det er dermed svært liten risiko for å bli innelåst i fondet hvis det er behov for tilgang til sparepengene tidligere enn opprinnelig planlagt.
  
• Ingen ekstrainnbetaling: Andelseiere i verdipapirfond er aldri forpliktet til å foreta ekstrainnbetaling for å sikre opprinnelig innskudd (garantiforpliktelser).
  
• Spredt risiko: Forvaltningsselskapet plikter å spre verdipapirfondets plasseringer på flere verdipapirer innenfor det investeringsmandat fondet har. Fondet kan heller ikke plassere en større andel av den totale forvaltningskapitalen i ett selskap. Dette gir risikospredning, hvilket reduserer sannsynligheten for store tap.
  
• Trygg oppbevaring: Samtlige midler i et verdipapirfond oppbevares i en uavhengig bank (såkalt depotbank). Banken forestår alle inn- og utbetalinger i fondet, samtidig med at den fører kontroll med at de disposisjoner forvaltningsselskapet gjør på vegne av fondet er i tråd med lovverket og fondets investeringsmandat. Dette sikkerhetssystemet trygger andelseiernes midler.
  
• Internasjonalt regelverk: Både Norge og andre EØS-land har egne verdipapirfondlover som regulerer ulike sider ved verdipapirfondene så vel som fondsforvaltningsselskapenes organisering og handlefrihet. Verdipapirfond fra andre land er dermed like trygge som norske verdipapirfond.