Risiko og avkastning i kombinasjonsfond

Kombinasjonsfond investerer i både aksjer og i rentemarkedet.

Kombinasjonsfond investerer i både aksjer og i rentemarkedet, men kan ikke ha mer enn 80 prosent av fondet plassert i aksjer. Ved å fordele investeringene slik, kan avkastningen bli høyere enn i rene rentebærende fond. Samtidig er risikoen lavere enn i aksjefond.

Å spare i kombinasjonsfond passer for deg som ønsker å ta moderat risiko, men kan tåle verdisvingninger. Verdisvingningene vil være størst i fond med høy aksjeandel. Sparehorisonten bør være minst 3-5 år. Det er betydelige variasjoner i provisjonssatsene mellom fondene.

Det finnes ulike typer kombinasjonsfond. Noen har et fast forhold mellom plasseringer i aksje- og rentemarkedet. Andre opererer uten en slik bestemt investeringsmiks. Der endres fordelingen ut fra hvordan fondsforvalteren forventer kursutviklingen vil bli for aksjer og rentebærende papirer.

Fordeler og ulemper

Noen av fordelene med å spare i kombinasjonsfond:

  • Lavere risiko enn rene aksjefond.
  • De som ønsker lav risiko, kan velge fond med lav aksjeandel og høy renteandel.
  • Du slipper å vurdere fortløpende hvor mye som er hensiktsmessig å ha i aksjefond og i rentefond.
  • Kombinasjonsfond gir deg skattefordeler. Se under emnet skatt.

Noen av ulempene:

  • Relativt høye forvaltningshonorarer i forhold til avkastningsmulighetene.
  • På kort sikt kan fondet få et relativt stort verdifall.

Kostnader

Kostnadene knyttet til kombinasjonsfond er bygget opp etter samme modell som for aksjefond.

Du betaler først et gebyr (en prosentsats) i tilknytning til selve kjøpet. I tillegg betaler du et årlig forvaltningshonorar. De fleste kombinasjonsfondene opererer også med et prosentvis gebyr i forbindelse med salget (innløsningsgebyr).

Det lønner seg å sjekke gebyrene før du bestemmer deg for hvilket kombinasjonsfond du skal investere i. Samtidig må du huske at det er nettoavkastningen (verdiøkningen på andelene minus samlede gebyr/honorarer) som er viktig. Hvis forvaltningsselskapet ikke greier å skape tilfredsstillende verdistigning på fondsandelene, hjelper det lite at gebyrene er lave.

Risiko og avkastning

Generelt plasserer risikoen ved sparing i kombinasjonsfond seg mellom aksjefond og rente- og obligasjonsfond. Normalt vil avkastningsmulighetene i kombinasjonsfond være lavere enn i aksjefond og høyere enn i rente- og obligasjonsfond.

Kombinasjonsfond med mandat, der fordelingen mellom plasseringer i aksje- og rentemarkedet skifter, har en høyere risiko enn fond med lav aksjeandel og høy renteandel. Avkastningsmulighetene over tid vil imidlertid være større. Har fondet lav aksjeandel og høy renteandel, vil fondet kunne være interessant for deg som ikke liker å ta risiko.

Regional fordeling av aksjeporteføljen påvirker fondenes avkastningsmuligheter. Hvis du allerede er i fond med stor andel norske aksjer, vil du kunne spre risiko ved å velge et fond som har en forholdsvis stor andel utenlandske aksjer.

Kategorier kombinasjonsfond

Kombinasjonsfondene kan deles inn flere undergrupper:

  • Norske kombinasjonsfond: Plasserer normalt minst 80 prosent av forvaltningskapitalen i det norske aksje- og rentemarkedet.
  • Internasjonale kombinasjonsfond: Plasserer normalt det meste av forvaltningskapitalen i det utenlandske aksje- og rentemarkedet.
  • Livssyklusfond: Skal bestå et bestemt antall år for så å avvikles. Slike fond har ofte dette årstallet i navnet. Med mange år til avvikling er aksjeandelen høy. Aksjeandelen reduseres etter hvert som årene går, og mer av forvaltningskapitalen investeres i rentemarkedet. Få år før avvikling er rentemarkedsandelen høy og tilsvarende liten i aksjer, slik at risikoen er lav når fondet går inn avviklingsfasen.

Andre kombinasjonsfond: Plasserer f.eks. en stor del av forvaltningskapitalen i bestemte bransjer.

Andre ressurser