Om forsikringsskjønn

Å bruke forsikringsskjønn kan dempe konfliktnivået mellom partene og gi en ekstra trygghet i skadeoppgjøret.

20151019_pensjonkalkulator-e1445513523199-250x166

Et forsikringsskjønn skal være en uavhengig verdivurdering av et skadet objekt i et forsikringsoppgjør.

– Det er ment å være et virkemiddel for å dempe konfliktnivået i et skadeoppgjør, sier seniorrådgiver Paal Bjønness fra Forbrukerrådet.

En arbeidsgruppe bestående av Forbrukerrådet, Norges Takseringsforbund (NTF), NITO Takst og Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO) har sett nærmere på ordningen.

Årlig foretas det rundt 300 forsikringsskjønn i Norge (2012). Samtidig meldes det hvert år flere hundretusen skader til forsikringsselskapene. Selv om det er relativt sett få saker som involverer skjønn, så representerer sakene betydelige verdier i skadeoppgjør.

Når benyttes skjønn

Skjønn kan kreves i oppgjør ved skader på de fleste typer forsikrede objekter som biler, innbo og løsøre, maskiner og ulike verdigjenstander, men de fleste tilfeller der det kreves skjønn gjelder bygningsskader.

Adgangen til å kreve forsikringsskjønn er hjemlet i forsikringsavtalen.

Eksempler på situasjoner hvor skjønn kan være hensiktsmessig:

  • utbedring/gjenoppføring ikke skjer og det er uenighet om verdivurderinger før skade
  • det er uenighet rundt krav til tilfredsstillende utbedring
  • det er uklart hva som fremstår som oppgradering ved utbedring/gjenoppføring
  • det ikke finnes tilstrekkelig tilgang på håndverkere/entreprenører i området
  • bruk av nøytrale skjønnsmenn fremstår egnet for å sikre et godt samarbeid mellom partene i skadeoppgjøret
  • hele eller deler av erstatningen direkte skal utbetales til en panthaver
  • det kan foreligge grunnlag for reduksjon/avslag i erstatningen ved brudd på sikkerhetsforskrifter, underforsikring, grov uaktsomhet eller svik som kan føre til redusert erstatning.
  • det kan påløpe eller utløses latente påbud ved gjenoppføring, typisk strengere tekniske krav ved gjenoppføring av bygningen

Må kreve skjønn

Et forsikringsskjønn starter med at en av partene i et skadeoppgjør krever skjønn. Som regel er det forsikringsselskapet som krever skjønn. Når en av partene har krevet skjønn har den andre parten normalt 3 uker å finne og oppnevne en skjønnsmann. Etter at partene har valgt skjønnsmann blir det avholdt et møte der alle involverte i skjønnet er til stede. Dette kalles et skjønnssettingsmøte. I møtet får skjønnsmennene et mandat som nærmere beskriver hva oppdraget består i. I skjønnssettingsmøtet blir partene orientert om hva et skjønn innebærer i henhold til forsikringsvilkårene. Deretter drar de involverte på befaring for å se nærmere på det skadede objektet.

Skjønnsinterne kalkyler

Skjønnet består i å innhente relevante opplysninger om objektet eksempelvis fra myndigheter og sakkyndige rapporter.

Når alt av fakta er innsamlet og behandlet vil skjønnsmennene utarbeide en beskrivelse av det forsikrede objekt som er skadet. På bakgrunn av dette beregner skjønnsmennene verdien på det skadete objekt. Verdsettelsene som skjønnsmennene har foretatt presenteres for partene i en skjønnsrapport. Denne rapporten inneholder ikke detaljkalkyler, men gir svar på de hovedposter som fremgår av mandatet, som gjenoppføringspris, omsetningsverdi før skaden, merkostnader for offentlige påbud. I et skjønn er detaljkalkylene skjønnsinterne, og er unntatt fra partenes innsyn.

Mulige feilkilder

Et forsikringsskjønn er bindende. Partene kan ikke  kreve et skjønn satt til side om de er uenig i verdsettelsen. Dersom det kan påvises feil som er begått under skjønnet kan det bli endret. Dette kan være rene saksbehandlingsfeil, eller feile forutsetninger i verdsettelsen. Det kan imidlertid være vanskelig for forbrukeren å avdekke, siden kalkylene er hemmelige.  Andre former for feil kan være at skjønnsmennene har lagt til grunn en feil forståelse av vilkår.

Det er etablert veiledende normer for gjennomføring av skjønn, samt standarddokumenter for oppdragsbekreftelse, habilitetserklæring for skjønnsmenn og utforming av mandat.

Hvordan velge skjønnsperson?

Når det settes skjønn velger/oppnevner både forsikringstaker og forsikringsselskap en frittstående skjønnsmann hver. Det står i vilkårene til forsikringen at skjønnsmennene skal være sakkyndige og uhildet.

I dette ligger at de skal ha de nødvendige kunnskaper og kvalifikasjoner for å kunne utføre oppdraget og at de ikke skal ha bindinger til noen av partene (som for eksempel nært slektskap/vennskap, arbeidsforhold eller økonomiske bindinger).

Dette er forhold det bør legges vekt på ved valg av skjønnsmenn:

  • Uavhengighet/habilitet
  • Sakkyndighet/kompetanse
  • Etikk/tillit

Når forsikringstaker skal finne en skjønnsmann er det hensiktsmessig å vite at det er to større takstorganisasjoner i Norge. Begge disse har internettsider hvor det er mulig å finne frem til aktuelle takstmenn med skjønnserfaring. Disse to er Norges Takseringsforbund på ntf.no/ og NITO Takst på nito.no/takst.

Det er ikke er noe krav at skjønnsmannen du velger er medlem av en av disse organisasjonene, men det kan være greit å kontakte disse dersom man ikke kjenner til andre aktuelle skjønnsmenn som kan ta oppdraget.

Det er diskutert hvorvidt det skal opprettes et uavhengig register av skjønnsmenn, men inntil videre er forslaget lagt i skuffen.

Kostnader

Partene forutsettes i utgangspunktet å bære kostnadene for den skjønnsmannen parten har valgt. Andre kostnader, deles på partene med en halvdel hver.

I følge arbeidsrapporten (2012) kan et skjønn medføre kostnader på godt over ti tusen kroner.

Krever selskapet skjønn i erstatningsoppgjør for forsikringer tilknyttet forbruker kan det være nyttig  å vite at selskapet skal tilby å dekke forbrukerens kostnader ved skjønnet.

Manglende kunnskap

Arbeidsgruppen mener det er særdeles viktig at sikrede får utfyllende og forståelig informasjon om skjønnsinstituttet.

Arbeidsgruppen mener hovedproblemet med tilliten til skjønnsinstituttet nettopp består i at sikrede ikke har tilstrekkelig forståelse om innholdet og saksgangen i ordningen.

Kilde: Forbrukerrådet, Finans Norge, NITO Takst og Norges Takseringsforbund.

“Forsikringsskjønn i skadeoppgjør”. Rapport fra arbeidsgruppe (30.11.2012)

Kategori: ,
Publisert: 22. December 2015 - sist oppdatert: 23. February 2017
Visninger: 2108