Risiko og avkastning i aksjefond

(Sist oppdatert: 16. oktober 2015)

Kjøper du en andel i et aksjefond, sparer du i flere enkeltaksjer.

Et aksjefond er en kollektiv investering der mange personer går sammen for å kjøpe aksjer. Hver person betaler inn penger til fondsforvaltningsselskapet som har ansvaret for forvaltningen av fondet. Dette selskapet står for den daglige driften og vurderer til enhver tid hvilke aksjer som skal kjøpes og selges.

Det finnes en rekke lovpålagte regler for hvordan aksjefondet skal forvaltes. F.eks. må et aksjefond investere i minimum 16 forskjellige aksjeselskaper. Samtidig kan det ikke plassere mer enn 10 prosent av fondets kapital i ett selskap.

Aksjefondene opererer med et minsteinnskudd. I noen fond er minstekravet noen hundrelapper, mens det i andre kan dreie seg om 100 000 kroner.

I en rekke fond har du muligheten til å gå inn på en spareavtale, der du f.eks. betaler inn et fast beløp hver måned, typisk ved bruk av avtalegiro.

Fordeler og ulemper

Her er noen av fordelene med aksjefond:

  • Over tid kan du få høyere avkastning enn om du lar pengene på bli stående på en bankkonto. Du får belønning på sikt for å akseptere svingninger underveis.
  • Gjennom aksjefond får du spredd risikoen på en helt annen måte enn om du handler i enkeltaksjer. Det gir mindre sannsynlighet for store tap.
  • Du får tilgang til den ekspertisen som forvaltningsselskapet besitter. De har profesjonelle medarbeidere som følger med i markedet for deg og kjøper og selger aksjer etter grundige analyser og vurderinger.

Ulemper:

  • På kort sikt kan du oppleve at aksjefond får et stort verdifall.

Kostnader

Når du handler andeler i et verdipapirfond, må du betale ett eller flere gebyrer/honorarer til forvaltningsselskapet. Av aksjefondsandelene trekker forvaltningsselskapene et forvaltningshonorar. Dette kan være splittet i to deler, der det ene elementet utgjør et fast årlig honorar. Det andre elementet kan være et variabelt suksesshonorar. Eksempelvis kan den variable delen være definert som 1/10 av årlig meravkastningen over 6 prosent.

Mange fondsforvalterne opererer også med et tegningsgebyr når du kjøper andeler. Mange tar også et innløsingsgebyr når du selger dem. Tegningsgebyr og innløsingsgebyr oppgis i maksimal prosentsats av transaksjonsbeløpet. Hvis du tegner store beløp kan satsen i noen fond være lavere enn maksimalsatsen.

De ulike kostnadene varierer fra fond til fond og påvirker nettoavkastningen du får på investeringen din. Nettoavkastningen påvirkes av utviklingen i de verdipapirene som fondet investerer i, forvalterens prestasjoner, forvaltningshonorar, samt tegnings- og innløsingsgebyrer fordelt over hele perioden du har sittet i fondet. Avkastningsinformasjonen du finner i aviser og nettsteder er fratrukket det løpende forvaltningshonoraret, men ikke et eventuelt innløsingsgebyr.

Risiko og avkastning

Investering i aksjefond medfører høyere risiko enn både bankinnskudd, obligasjonsfond og pengemarkedsfond. Spesielt på kort sikt er risikoen høy. Årsaken er at aksjemarkedet kan svinge mye i løpet av kort tid. Aksjefond er derfor ikke en anbefalt spareform hvis sparehorisonten er mindre enn fem år.

Samtidig er aksjefond et godt eksempel på hvordan man kan spre risiko. Kjøper du aksjer i ett enkelt selskap på Oslo Børs, løper du en svært høy risiko ettersom verdien på sparepengene dine da avhenger av hvordan dette ene selskapet klarer seg. Et aksjefond eier aksjer i mange selskaper, slik at du får spredd risikoen. I tillegg kan risikoen spres på flere land, regioner og bransjer.

Regional fordeling av aksjeporteføljen påvirker fondenes risiko- og avkastningsmuligheter. Hvis du allerede er i fond med stor andel norske aksjer, vil du kunne spre risiko ved å velge et fond som har en forholdsvis stor andel utenlandske aksjer.

Når du investerer i aksjefond, kan du ytterligere redusere risikoen ved å spare månedlig. Ved å investere mindre beløp jevnt og trutt unngår du å sette inn hele beløpet når markedet er på topp.

Globale fond har lavest risiko. Nasjonale fond og bransjefond har høyere risiko.

Kategorier aksjefond

Det finnes fire hovedkategorier av aksjefond:

  • Globale fond: Skal normalt plassere minst 80 prosent av forvaltningskapitalen i det globale aksjemarkedet. Fordi globale fond sprer investeringene geografisk, er dette den aksjefondstypen som har lavest risiko.
  • Regionale fond: Begrenser investeringene til en bestemt region. Minimum 80 prosent av forvaltningskapitalen skal investeres i denne regionen. Europeiske, nordamerikanske, asiatiske og nordiske fond er alle eksempler på regionale fond.
  • Nasjonale fond: Skal normalt plassere minst 80 prosent av forvaltningskapitalen i aksjemarkedet i et bestemt land. Det finnes nasjonale fond for en rekke land, f.eks. for Norge, Sverige, Finland og Japan.
  • Bransjefond: Plasserer minimum 80 prosent av forvaltningskapitalen i en bestemt bransje, f.eks. innen finans, helse eller teknologi.

Børskrakk og korreksjoner

Når aksjemarkedet faller mye på kort tid, er det mange som tenker at «nå må jeg selge fondsandelene mine». Det er selvsagt lurt å selge seg ut hvis man greier å kjøpe seg inn igjen til mye lavere kurser. Problemet er at ingen vet hvor toppene og bunnene er. Derfor ender enkelte opp med å selge seg ut når aksjemarkedet når bunnen og kjøper seg heller inn igjen når aksjemarkedet har steget en stund.

Historisk sett har oppturene i aksjemarkedet vært mye større enn nedgangene. Derfor har langsiktighet lønt seg. Har du et langsiktig perspektiv på sparingen i aksjefond (noe du bør ha), kan det være smart å ta det med ro også i nedgangstider. Over tid vil du sannsynligvis få en god avkastning.

Det er ingen grunn til å slutte å investere i aksjefond når markedet faller. Har du en månedlig investeringsavtale, som tilbyderne ofte kaller «spareavtale», vil du også få med deg andeler når de er lavt priset.

Indeksfond

Indeksfondene har som mål å gi andelseierne den samme avkastningen som børsindeksen det enkelte fond sammenligner seg med. Forvalterne av indeksfond prøver med andre ord å kopiere aksjeindekser, og driver ikke aktiv forvaltning. Tanken er som følger: Over tid er det liten sannsynlighet for å oppnå bedre resultater enn markedet generelt, samtidig som ekstrakostnadene ved å plukke vinneraksjene hele tiden dekkes inn.

Enkelte indeksfond omsettes på børsen, på linje med aksjer i et børsnotert selskap. Disse kalles gjerne børsnoterte verdipapirfond eller ETF (Exchange Traded Fund). For å kjøpe andeler i disse fondene må du gå gjennom en aksjemegler/nettmegler. Fordi det påløper meglerkurtasje for kjøp av andelene egner ikke disse fondene seg til månedlig investering av små beløp fordi tegningskostnadene da blir svært høye.

Andre ressurser

Publisert: 30. October 2010 - sist oppdatert: 11. November 2015
Visninger: 4350