Sikker lønnsom sparing

Et kjempegodt sparealternativ ligger rett foran nesen på de fleste. I dag setter vi fokus på de lønnsomme avdragene.

Opphavsrett: Microsoft Office Online

Sparing i avdrag kan være både avslappende og innbringende.

Av: Elisabeth Realfsen, Finansportalen

Mandag 9. august 2010

Er du på jakt etter sparealternativer, gir våre prislister deg god markedsoversikt over en rekke produkter fra banker og verdipapirfond. Den spareformen som vil være mest lønnsom for de aller fleste finner du imidlertid ikke i noen av våre lister, nemlig nedbetaling av gjeld.

I dag gir vi derfor dette sparealternativet spesiell oppmerksomhet på redaksjonell plass.

Gevinsten av lavere gjeld

Du kan godt betrakte husholdningen din som en bedrift, som til enhver tid har en balanse. På den ene siden av balansen setter du verdien av alle eiendelene dine. På den andre siden setter du verdien av gjelden og egenkapitalen din. Egenkapitalen din er differansen mellom verdien av eiendelene og gjelden.

                          Balanse  Ola og Kari Nordmann
Eiendeler 

(aktiva)

Gjeld og egenkapital

(passiva)

Kontanter        4.000 Kredittkortgjeld        4.000
Bankinnskudd    100.000 Boliglån 1.000.000
Innbo    800.000
Bolig 1.500.000 Egenkapital 1.400.000
Sum eiendeler 2.404.000 Sum egenkapital 2.404.000

Bruker du inntekten du ønsker å spare til å redusere andelen gjeld i forhold til egenkapital i balansen din, blir husholdningen din mer solid, altså bedre i stand til å håndtere sin egen risiko for blant annet renteoppgang.

For alle som frykter konsekvenser av økt rente, er avdrag helt klart den beste plasseringen. Men også for alle som ikke frykter konsekvenser av økt rente er avdrag en god spareform.

Dersom du nedbetaler lån med 20.000 kroner, har du 20.000 kroner mindre å betale gjeldsrenter av. Disse ikke-betalte rentene kan du se på som gevinst eller en avkastning.  Og at avkastningen blir positiv og ikke negativ er helt sikkert når man sparer i avdrag. Avdrag er rett og slett et risikofritt alternativ – noe man kan si om svært få andre sparealternativer.

Avhengig av hva slags lån du har kan det være svært mye å hente på avdrag sammenlignet med de andre plasseringene som markedet tilbyr.

Har du løpende kredittkortgjeld, gir et avdrag på den en klekkelig to-sifret avkastning, .

Ifølge Finansportalens kredittkortbarometer, er 22 prosent per år en middels pris på kredittkortgjeld. Tar vi hensyn til rentefradraget i selvangivelsen  – 28 prosent – blir renten 15,8 prosent etter skatt.

Med andre ord – bruker du sparepengene til å betale ned kredittkortgjeld til 22 prosent årlig rente, gir sparingen din en avkastning på 15,8 prosent etter skatt – ikke verst! Det er få aksjefond som ville gitt deg den samme avkastningen, og du slipper høy risiko.

Avdrag på boliglån

Vårt boliglånbarometer viser at renten på et vanlig norsk boliglån i dag (publiseringsdato 9. august 2010) er rundt 3,6 prosent før skatt. Etter skatt gir dette 2,6 prosent rente.

Avkastningen på å betale ned på et vanlig boliglån er altså 2,6 prosent etter skatt. Betydelig mindre enn ved kredittkortlån, men likevel en fin gevinst.

Men bør jeg ikke ha gjeld for å slippe formuesskatt?

Er du i posisjon for formuesskatt (har en nettoformue på 0,7 mill eller mer, jf statsbudsjettet for 2010), blir avkastningen av å betale gjeld redusert med omtrent et prosentpoeng i forhold til eksemplene ovenfor. Dette skyldes at formuesskatten din utgjør 1,1 prosent av nettoformuen din.

Med eksemplene ovenfor, blir avkastningen etter skatt av å betale avdrag

  • på forbrukslån: 15,8 – 1,1 prosent = 14,7 prosent
  • på boliglån: 2,6 – 1,1 prosent= 1,5 prosent

når avdraget gjør at du må betale formuesskatt av beløpet.

Som du ser, gjør formuesskatten at avkastningen av sparingen i avdrag blir lavere, men den er fremdeles positiv. Det er med andre ord ikke lønnsomt for deg å la være å betale ned gjeld, hvis målet med å ha gjelden bare er å unngå formuesskatt.

Gevinster av investering i eiendeler (aktiva)

Hvis du i det hele tatt har gjeld, må alle alternativer til å nedbetale gjeld minst gi en avkastning som er like høy som lånerentene du i dag betjener. Ovenfor har vi vist hvilken avkastning du i utgangspunktet kan få uten å investere i noe som helst, og alle alternative plasseringer må minst kaste av seg din nåværende lånerente eller mer, hvis de skal kunne kalles lønnsomme.

Så hvilke investeringsalternativer har du, som gir en sikker avkastning etter skatt som er lik lånerenter eller mer?

Det er nærliggende å tenke på bankinnskudd, ettersom rentene på bankinnskudd ofte varierer sammen med lånerentene. Vi tenker sjelden på bankinnskudd som investeringsalternativer, selv om de faktisk er nettopp det. I balansen til husholdningen din, vil du for eksempel føre verdien av bankinnskuddene dine opp som en eiendel, sammen med boligen din.

I eksemplene nedenfor ser vi bort fra skatt, ettersom både rentefradraget på gjeld og skatten på innskuddsrenter er 28 prosent. Skatten påvirker derfor ikke konklusjonene. Har du lyst til å se det selv, kan du finne rentene etter skatt ved å gange både gjelds- og innskuddsrentene med 0,72.

BSU-sparing

Banksparebarometeret vårt viser at 4,5 prosent er  en helt vanlig rente på BSU-konti i dag – 9. august 2010.

Med en så høy innskuddsrente, vil det være mer lønnsomt å la sparepengene stå i banken, enn det vil være å betale avdrag på et boliglån til 3,6 prosent rente.

Har du imidlertid løpende kredittkortgjeld, bør du heller betale ned den, og få en avkastning på 22 prosent, enn å gjøre et nytt BSU-innskudd med pengene du har spart.

Sparekonto i bank

Spredningen er stor i tilbudene av innskuddsrenter på sparekonti, men la oss for eksemplets skyld si at en vanlig sparekonto gir ca 2,5 prosent rente.

Er du blant de mange som har stort boliglån, og følgelig er langt unna noen posisjon for formuesskatt, vil det være mer lønnsomt for deg å bruke sparepengene til å betale ned boliglånet til 3,6 prosent rente, enn å sette pengene inn på en sparekonto med innskuddsrente på 2,5 prosent.

Om spareprodukter og sparing

Uttrykket ”spareprodukter” brukes som regel om finansmarkedets tilbud om investeringsalternativer. Betegnelsen brukes imidlertid ikke om avdrag. Da er det fort gjort å glemme at nedbetaling av gjeld er et svært aktuelt alternativ for deg som vil spare.

For å sikre deg at du alltid husker å sammenlikne avkastningen av bransjens spareprodukter med avkastningen av å betale ned på gjeld, kan du tenke på sparing som følger:

En inntekt kan du bruke på to måter: Forbruk eller sparing. Med andre ord er sparing noe du gjør når du ikke forbruker.

Hvordan du skal plassere inntekten du sparer, er et helt annet spørsmål. Velger du å spare et beløp, har du to alternative måter å bruke det på:

  • investere i en eiendel, eller
  • redusere gjelden din.

Når du skal velge spareform, bør du altså tenke på avdrag – for eksempel ved ekstraordinær nedbetaling av lån – som et ”spareprodukt”, på linje med alle andre “spareprodukter”.

 

Kategori:
Publisert: 9. August 2010 - sist oppdatert: 11. November 2015
Visninger: 518