Se hva du kan spare. Ikke glem at lavere gebyrer, gir deg mer i pensjon!

Hva er risikoklasser og spareprofiler?

På Finansportalen er fond og spareprofiler delt inn i ulike risikoklasser på bakgrunn av hvor store svingninger det historisk (siste 5 år) har vært i den årlige avkastningen.

Fond og spareprofiler er fordelt i risikoklassene 1 til 7. Fond og spareprofiler i risikoklasse 1 har minst svingninger, mens de som befinner seg i risikoklasse 7 har høyest svingninger i avkastningen.

Illustrasjon som beskriver sammenheng mellom risikoklasser og mulig avkastning

Ingen «gratis lunsj» – rentefond og aksjefond

Det er en sammenheng mellom risikoklasse og hvilken avkastning som kan forventes. Det er mye sannhet i uttrykket om at «det finnes ingen gratis lunsj». Det betyr at for å oppnå høy avkastning over tid, må man samtidig godta at det er risiko for svingninger i avkastningen underveis. En risikofri plassering vil gi en relativt lav, men stabil årlig avkastning. Rentefond vil typisk ha lav risiko og lav avkastning over tid, sammenliknet med en investering i aksjefond hvor avkastningen varierer mye, men hvor du kan forvente en avkastning som ligger 3-4% høyere enn for et rentefond.

Spareprofiler

Spareprofilene har gjerne navn som indikerer hvor stor aksjeandelen i profilen er. En Spareprofil kan hete for eksempel Aktiv 80, noe som typisk vil indikere at det er 80% aksjer i spareprofilen. Denne profilen vil da ha en lavere forventet avkastning enn Aktiv 100 (100% aksjer), men vil ha noe mindre svingninger i avkastningen. En spareprofil som heter Aktiv 50 vil typisk ha 50% aksjefond og 50% rentefond og plassere seg «midt på treet» i risikoklasse 4.

Over tid vil disse spareprofilene typisk ha en ulik utvikling. Som det fremgår vil spareprofilen med høyest aksjeandel (Profil 100) forventes å ha den høyeste avkastningen, samtidig som de kortsikte svingningene også forventes å være høyest. Her fra perioden 2008 til 2013 som eksempel:

Illustrasjon som beskriver avkasting i spareprofiler basert på andel aksjer

Generelt om valg av risikoklasse

Det generelle rådet for valg av spareprofil er typisk at dersom det er lenge til (over 10 år) du skal starte uttak av pensjon, kan du gjerne ha en spareprofil med en høy andel aksjer. Etter hvert som det nærmer seg tiden for uttak av pensjon, er det et generelt råd at det kan være hensiktsmessig å redusere aksjeandelen. I praksis betyr det å gradvis velge spareprofiler som inneholder mindre og mindre aksjer frem mot uttak av pensjon. Mange av pensjonsselskapene tilbyr også alderstilpassede spareprofiler som foretar denne nedvektingen i aksjer automatisk. På denne måten nyter man godt av den forventede meravkastningen fra aksjemarkedet i oppsparingsperioden, samtidig som man reduserer risikoen for å store verdivariasjoner på pensjonsbeholdningen i den siste tiden frem til uttak av pensjon.

Hva skal jeg velge?

Hvilken risikoklasse eller spareprofil som passer best for deg, er et spørsmål vi ikke kan gi et konkret svar på. Svaret er avhengig av individuelle forhold ved deg som person og din økonomiske situasjon totalt sett. På helt generelt grunnlag kan vi imidlertid minne om følgende: – Alt annet likt, bør du velge et selskap med lave kostnader og gebyrer. Ikke glem at lavere gebyrer, gir deg mer i pensjon.

For individuelle råd knyttet til din sparing til pensjon og valg av spareprofil, anbefaler vi at du tar kontakt med flere av pensjonsselskapene og innhenter deres råd. Avhengig av kompleksiteten i din situasjon, bør du også vurdere å innhente råd fra økonomiske rådgivere som ikke har bindinger til finansnæringen. Da vil du kunne få helt uavhengig rådgivning.

Nærmere om inndeling i risikoklasser

Inndelingen i risikoklasser gjøres konkret ved å gruppere fond og spareprofiler på bakgrunn av det observerte standardavviket til avkastningen siste 5 år. Standardavviket beskriver størrelsen på variasjonene man kan forvente i avkastningen. Normalt (2 av 3 år) vil avkastningen variere innenfor det intervallet man får ved å ta utgangspunkt i den forventede avkastningen til spareprofilen, for deretter å strekke intervallet med ett standardavvik i både positiv og negativ retning.

For eksempel vil en spareprofil som har en forventet avkastning på 6% og et standardavvik på 13%, normalt (2 av 3 år) ha en årlig avkastning som ligger mellom -7% og 19%. Det følger at i 1 av 3 år, vil avkastningen normalt være mer ekstrem enn det som ligger innenfor intervallet fra – 7% til 19 %. Dette basert på historiske observasjoner (5 år).

Fond og pensjonsprofiler er delt inn i risikoklasser på bakgrunn av følgende standardavvik (Volatilitet = standardavvik):

Illustrasjon som forklarer hvordan fond og pensjonsprofiler er delt inn i risikoklasser på bakgrunn av standardavvik

Et rent aksjefond vil typisk ha standardavvik på over 15% og vil dermed bli plassert i risikoklasse 6 eller 7. Et rent rentefond vil typisk ligge i risikoklassene fra 1-3.

Les mer om risiko og avkastning i ulike aktivaklasser