Fripoliseordbok

Et fellesbetegnelse for reserver som kan benyttes til å dekke opp for manglende årlig avkastning.

Livselskapet kan fylle opp bufferkapitalen med avkastning fra kundenes pensjonsmidler utover rentegarantien i år med meravkastning, og tære på bufferkapitalen i dårlige år med mindreavkastning. Ved å tære på kundenes bufferkapital slipper livselskapet å dekke opp manglende avkastning med sine egne penger.

For fripoliser består bufferkapitalen i hovedsak av tilleggsavsetninger og kursreserver.

Den verdien en kunde får med seg ved flytting fra fripolise med garanti til fripolise med investeringsvalg.

En fripolise kan bestå av både en risikodel og en sparedel. Inneholder fripolisen også en risikodel skal denne dekke forsikringskostnaden for død, uførhet og eventuelle etterlattedekninger. Sparedelen skal dekke de fremtidig forventede pensjonsutbetalingene. Disse ytelsene er som regel livsvarige.

Hvis en fripoliseeier dør tidligere enn sin forventede levealder vil den resterende sparedelen ikke tilfalle arvinger, men bli værende i livselskapets kollektivportefølje og dekke utbetalingene til de som lever lenger enn forventet.

Flytteverdien ved bytte til fripolise med investeringsvalg omfatter kun den delen av fripolisen som er knyttet til din alderspensjon fra fripolisen. Resterende midler blir ikke flyttet fordi de er knyttet til dekninger som ikke vil påvirkes av bytte til investeringsvalg (jf. uføredekninger, barnepensjon og etterlattepensjon).

Flytteverdien ved bytte til investeringsvalg er derfor summen av:

• Premiereserve til alderspensjon
• Tilleggsavsetninger til alderspensjon
• Kursreserve til alderspensjon

Fripoliser er pensjon fra tidligere arbeidsgiver som hadde ytelsespensjon. Fripoliser har i utgangspunktet en garantert ytelse, det vil si en garantert årlig alderspensjon basert på den garantere renten (ca. 2,5-4 %). Les mer om fripoliser her

Den avtalte årlige minimumsavkastningen som skal tilføres fripolisens premiereserve.

Den garanterte renten (også kalt beregnings- eller grunnlagsrente) skal sikre at pensjonsordningen årlig tilføres så mye penger at de fremtidige pensjonsforpliktelsene kan oppfylles. Eldre fripoliseavtaler har generelt fire prosent garantert rente. Den garanterte renten har blitt redusert i takt med at det generelle rentenivået har falt. Yngre avtaler ligger i hovedsak mellom 2,5 og tre prosent i garantert rente.

Det er forskjellen mellom de høye garanterte rentene og de lave markedsrentene  som gjør at det ligger en skjult merverdi i fripolisen utover verdien av premiereserven på kontoutskriften.

Det følger samme prinsipp som rentegevinster eller -tap som oppstår når man innfrir fastrentelån før avtalt tid. Hvis renten på nye fastrentelån er høyere enn ditt fastrentelån oppstår det en såkalt underkurs som går i din favør. Hvis du innfrir lånet, eller bytter til flytende rente, vil banken trekke verdien av din rentegevinst fra restgjelden. Jo større forskjellen er mellom din lavere avtalte rente og bankens nye fastrentelån, dess større blir din gevinst. I motsatt fall må du betale banken overkurs.

Hvis et livselskap har lovet en fripolisekunde en livsvarig og risikofri minimumsrente og markedsrenten faller under dette nivået så oppstår det i teorien et urealisert tap for selskapet. Litt forenklet kan man si at selskapets tap tilsvarer kundens gevinst. Hvis kunden gir fra seg denne garantien for å bytte til investeringsvalg forsvinner både livselskapets tap og kundens gevinst. Bortfallet av denne gevinsten blir dermed i teorien prisen kunden må betale for å få lov til å bestemme forvaltningen av sin egen pensjonskapital.

Hvis det generelle rentenivået stiger over kundens garanterte minimumsavkastning oppstår det imidlertid ikke et tilsvarende urealisert tap for kunden. Han har en garantert minimumsavkastning, men ikke et tak for hvor høy avkastningen kan bli. Det blir likevel mer attraktivt å bytte til investeringsvalg hvis det generelle rentenivået stiger over den garanterte renten. Kunden slipper da å betale livselskapet 20 prosent av meravkastningen utover den garanterte renten. I tillegg slipper han den avkastningsdempende effekten fra de såkalte hold-til-forfall obligasjonene.

Plasseringer i obligasjoner som ikke skal selges før forfall.

Markedsverdien av obligasjoner stiger og synker i takt med endringer i rentenivået. Dette gjør det vanskelig for livselskapene å sikre en jevn og forutsigbar årlig avkastning. De har imidlertid muligheten til å klassifisere rentepapirer som såkalte hold-til-forfall-obligasjoner. Det gjør at verdien i regnskapet bestemmes av prisen livselskapet i sin tid betalte for obligasjonen og at avkastningen dermed holder seg stabil over obligasjonens løpetid.

En betydelig andel av livselskapene porteføljer inneholder slike obligasjoner. De ble i hovedsak kjøpt før det generelle rentenivået falt under den garanterte minimumsavkastningen. Derfor gir de en relativt høy avkastning i dagens marked med historisk sett lavt rentenivå. Den forutsigbare avkastningen bidrar til å redusere livselskapenes risiko for å ikke oppnå de årlige minimumsgarantiene.

Det ligger betydelige urealiserte merverdier i livselskapenes hold-til-forfall-porteføljene, men disse følger ikke med kundens fripolise ved konvertering til investeringsvalg. Kundens andel av disse merverdiene tilfaller istedenfor de kundene som velger å beholde rentegarantien.

Hvis rentenivået stiger kan imidlertid de urealiserte merverdiene forsvinne og forvandles til urealiserte tap. Da vil hold-til-forfall porteføljen istedenfor gi de gjenværende kundene en lavere avkastning enn de ellers ville fått.

En generell renteøkning kan derfor gjøre det mer attraktivt å konvertere til investeringsvalg fordi det enten er de gjenværende kundene eller livselskapet som må bære tapet.

Har du innskuddspensjon setter arbeidsgiver inn en avtalt prosentsats (minimum 2%) av din lønn til pensjon, men det er du som ansatt som må bære risikoen for den fremtidige avkastningen.

Til forskjell fra fripoliser tilfaller eventuelt restbeløp av innskuddspensjon arvinger hvis du skulle dø før utbetalingen er ferdig. På den annen side er pensjonsutbetalingene begrenset til det innskutte beløp og opptjent avkastning. I de fleste innskuddsordninger kan den ansatte selv velge hvordan den opptjente pensjonen blir investert. Hvis arbeidstageren slutter får han med seg opptjent pensjon et pensjonskapitalbevis.

Innskuddspensjon er blitt den foretrukne tjenestepensjonsordningen blant arbeidsgivere i privat sektor. Arbeidsgivers pensjonsforpliktelse oppfylles gjennom betaling av innskuddet og dekning av alle kostnadene i ordningen så lenge ansettelsesforholdet varer.  Les mer om innskuddspensjon her.

Hvis pensjonsavtalen har investeringsvalg, betyr det at du selv kan bestemme hvordan pengene skal være plassert. Velger du aksjefond vil du kunne få en høyere avkastning over tid, men risikoen er også høyere.

Risiko betyr at avkastningen svinger; den varierer fra hva du typisk kan forvente. Over tid kan du imidlertid forvente at avkastningen fra aksjemarkedet er høyere enn fra risikofrie plasseringer som bankinnskudd og rentefond.

Dette betyr at:

• Hvis det er lenge til du skal leve av pengene (tidligst fra fylte 62 år), kan du ta høyere risiko på pensjonssparingen. Det gir høyere forventet avkastning.
• Hvis det er kort tid igjen til du skal leve av pengene, kan det være lurt å velge lav risiko på sparingen. Hvis ikke risikerer du at kortsiktige svingninger i aksjemarkedet kan redusere din pensjon.
• Flere av pensjonsselskapene tilbyr alderstilpassede spareprofiler. Typisk for disse er at aksjeandelen reduseres automatisk frem mot pensjonsalder for å redusere risiko. Til gjengjeld er denne typer fond dyrere enn ordinære indeksfond.

Investeringsvalg er tilgjengelig i de aller fleste pensjonsprodukter inkludert innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis og fripoliser med investeringsvalg.

Portefølje hvor sparemidlene til pensjonsforsikringer med garantert avkastning forvaltes av pensjonsselskapet.

Selskapet bestemmer sammensetningen av porteføljen. Kollektivporteføljen kan bli delt opp i underporteføljer hvor kundene grupperes etter nivå på rentegarantien.

Summen av urealiserte gevinster på finansielle omløpsmidler i kollektivporteføljen.

En urealisert gevinst i kollektivporteføljen oppstår når markedsverdien av et verdipapir er høyere enn anskaffelsesverdien.

Normalt sett skal finansielle omløpsmidler bokføres til markedsverdi i regnskapet. Regelverket åpner imidlertid for at verdien av de urealiserte gevinstene overføres til kursreguleringsfondet. Dette gir livselskapet en buffer dersom det ikke klarer å oppnå avkastningsgarantien. I motsetning til tilleggsavsetninger kan kursreguleringsfondet også brukes til å dekke opp negativ avkastning. Det gjøres ved at livselskapet selger verdipapirene med urealisert gevinst. Det reduserer verdien av kursreguleringsfondet og øker den bokførte avkastningen i dårlige år.

Ved flytting eller bytte til fripolise med investeringsvalg får kunden med seg sin andel av kursreguleringsfondet, med fradrag av et beløp som tilsvarer to prosent av kontraktens premiereserve.

Fripoliser med garantert ytelse har i tillegg en såkalt levealdersopsjon. Vi har ikke beregnet verdien av denne i fripolisekalkulatoren, men det er like fullt viktig å være oppmerksom på den.

I 2000 var den forventede levealderen for en nyfødt gutt 76 år. For gutter født i 2017 hadde levealderen øket til nesten 81 år.

Som kunde med fripolise med avkastningsgaranti er man garantert en fast og livsvarig årlig ytelse fra oppnådd pensjonsalder. Det blir derfor livselskapets ansvar å sørge for å finansiere økningen i levealder.  Selskapet har muligheten til å bruke kundens eventuelle meravkastning utover den garanterte renten til å betale for 80 prosent av kostnaden, men 20 prosent må dekkes av selskapets egen lommebok. Hvis ikke selskapet klarer å levere tilstrekkelig meravkastning til å dekke kostnaden for øket levealder må selskapene betale det som mangler fra egen lomme.

Hvis en kunde allerede har konvertert til investeringsvalg må han ta hele kostnaden for økningen i den forventede levealderen. Det betyr at utbetalingene fra alderskapitalen må fordeles over flere år og dermed gi lavere årlige utbetalinger. Det forventes en fortsatt økning i levealderen, om enn i lavere takt. Det vil trolig gi en negativ effekt på de årlige pensjonsutbetalingene for kunder som har valgt investeringsvalg.

Nåverdi er dagens verdi av penger som blir mottatt eller betalt i fremtiden.

En krone i dag vil normalt sett være mer verdt enn en krone om et år.  I løpet av året kan vi få renter på kronen. Samtidig vil prisstigningen spise opp litt av fremtidskronens realverdi. Når vi låner ut kronen vår tar vi også sjansen på at låntageren klarer å betale oss tilbake. En krone på hånden er derfor mer verdt enn en krone i fremtiden.

Når vi sammenligner penger i nåtiden med penger i fremtiden må vi derfor beregne (neddiskontere) beløpene til nåverdi. Det gjør vi ved å diskontere* de fremtidige kontantstrømmene med en rente eller rentekurve – gjerne kalt diskonteringsrente.

Eksempel

La oss se på en fripolisekunde som har 100 kroner i pensjonskapital, fire prosent i garantert rente og ti år igjen til han går av med pensjon. Om ti år vil hans pensjonskapital ha øket til 148 kroner. Kundens garanterte rente er høyere enn markedsrenten for et innskudd med tilsvarende risiko.

For å finne nåverdien av kundens fremtidsverdi på 148 kroner må vi derfor regne tilbake beløpet til nåtiden med markedsrenten. Siden markedsrenten er lavere enn den garanterte renten er nåverdien på 124 kroner høyere enn kundens pensjonskapital på 100 kroner. Sagt på en annen måte måtte kunden hatt 124 kroner i kapital i dag for å være sikker på å sitte igjen med 148 kroner om ti år uten rentegarantien.

Forskjellen på 24 kroner kaller vi nåverdien av rentegarantien.

* Å diskontere vil si å omregne en fremtidig verdi til nåverdi. Eksempel: Hvis du setter hundre kroner i banken i dag til fem prosent rente, så vil du ha 105 kroner om ett år. Hundre kroner er da nåverdien av 105 kroner om ett år. Kilde: Store Norske Leksikon

Opsjon som gir kunden en rett til å bytte fra garantert fripolise til fripolise med investeringsvalg på et selvvalgt tidspunkt i fremtiden.

Fripolisekunden har en rett, men ikke plikt, til å bytte til fripolise med investeringsvalg i fremtiden. Denne rettigheten kan for eksempel bli aktuelt dersom det generelle rentenivået stiger over den garanterte årlige minimumsrenten. Denne rettigheten har en verdi for kunden og en motsvarende potensiell kostnad for selskapet.

Ved et høyere rentenivå på markedsrentene vil verdien av å ha en garantert avkastning synke. Alt annet like blir det mer attraktivt å bytte til fripolise med investeringsvalg. Etter et slikt bytte slipper kunden å gi fra seg 20 prosent av den nå lettjente meravkastningen og får muligheten til å velge en portefølje med høyere forventet avkastning og risiko. Denne retten kan bare utøves en gang og det er ikke mulig å få tilbake den garanterte renten på et senere tidspunkt.

Opsjonsverdien blir beregnet i fripolisekalkulatoren og kommer på toppen av nåverdien av rentegarantien.

Et pensjonskapitalbevis er oppspart pensjon fra en tidligere arbeidsgiver hvor du hadde innskuddspensjon.

Pensjonskapitalbeviset utstedes når du slutter i jobben og inneholder det arbeidsgiver har betalt inn på din tjenestepensjon (innskuddspensjon) mens du har vært ansatt. Du må ha vært ansatt i minst et år for å få med deg pensjonskapitalen når du slutter. Hvis du har hatt flere arbeidsgivere, kan du ha flere pensjonskapitalbevis. Det lønner seg alltid å slå dem sammen. Da får du bedre oversikt og lavere gebyrer. Ta Gebyrsjekken og les mer her.

Pensjonskapitalbevis og fripoliser kan ikke slås sammen. Fripoliser har utspring fra ytelsespensjon, mens pensjonskapitalbevis har utspring fra innskuddspensjon.

Tidligere innbetalinger fra arbeidsgiver og avkastning som skal finansiere fremtidige pensjonsforpliktelser.

Premiereserven er beregnet for hver enkelt kunde, og kan brytes ned som følger:

Premiereserve = premiereserve til alderspensjon  + premiereserve til risikodekninger + premiereserve til administrasjon (administrasjonsreserve)

Når fripolisekalkulatoren beregner nåverdien av rentegarantien tar den utgangspunkt i premiereserven til alderspensjon, den såkalte alderskapitalen. . Premiereservene til risikodekninger og administrasjonsreserve er forhåndsbetalte beløp som skal dekke alle fremtidige kostnader til administrasjon og døds-, uførhets og etterlattedekninger som hørte til arbeidsgiverens pensjonsordning.

Pensjonskapitalen øker minimum med samme takt som den garanterte renten. Risikoreserven krymper derimot på veien til pensjonsalderen når døds, uførhets og etterlatte-dekningene opphører. Når pensjonsbetalingene starter begynner også alderskapitalen å synke.

For garanterte fripoliser med livsvarig ytelse fortsetter de månedlige pensjonsutbetalingene frem til kundens død, uavhengig av størrelsen på alderskapitalen.

En buffer som livselskapet kan bruke til å innfri rentegarantien i år der avkastningen i kollektivporteføljen er for lav for å oppfylle garantien.

Hvis årets avkastning overstiger den årlige rentegarantien kan livselskapet velge mellom to alternativer. Det kan enten velge å overføre overskuddet til tilleggsavsetninger eller å overføre 80 prosent av overskuddet til kundens premiereserve og beholde 20 prosent selv. Hvis overskuddet overføres til tilleggsavsetninger kan beløpet brukes som en buffer mot fremtidige avkastningsunderskudd. På denne måten slipper livselskapet å betale eventuelle underskudd fra egen lomme så lenge det er penger igjen i tilleggsavsetningen. Tilleggsavsetningen kan imidlertid ikke brukes til å dekke negativ avkastning. Et eventuelt negativt resultat må enten dekkes av livselskapets egenkapital eller av kursreserven.

Tilleggsavsetningen kan maksimalt utgjøre 12 prosent av fripolisens premiereserve. Avsetningen tilhører kunden og verdien følger med ved flytting til annet selskap eller bytte til fripolise med investeringsvalg.

Lengden på utbetalingsperioden fra 67 år for den årlige alderspensjonen fra fripolisen.

En fripolise er som regel en livsvarig ytelse. For mange fripoliser kan imidlertid utbetalingsperioden bli forkortet. Dette gir større årlige utbetalinger, men over kortere tid. Reglene for forkortet utbetalingstid er som følger:

• • Utbetalingstiden kan settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Dette kan selskapet gjøre uten avtale med deg.
  • Du kan kreve at utbetalingstiden settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
  • Du og pensjonsselskapet kan avtale at utbetalingstiden settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 100 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

Utbetalingslengden står på kontoutskriften. De vanligste alternativene er livsvarig, 15 og 10 år. Hvis din utbetalingslengde ikke finnes blant disse alternativene velger du det nærmeste. Det vil ikke gi store utslag i beregningen av verdien av garantien.

Ytelsespensjon er en tjenestepensjonsordning der pensjonen skal utgjøre en  bestemt prosent av sluttlønn.

Pensjon fra jobben, pluss pensjon fra folketrygden skal tilsammen utgjøre en viss prosentandel av lønnen du har når du slutter. Pensjonsytelsen varierer mellom 50 og 70 prosent av lønn på sluttidspunktet, avhengig av hvor god ordning det er på jobben hos deg.

Som for alle tjenestepensjonsordninger er maksimal lønn som teller med på 12 G (ca. kr 1.420.000,-). Har du ytelsespensjon må du ha minimum 30 år i ordningen og være 67 år for å få fulle ytelser. Har du mindre enn 30 år i ordningen, blir pensjonen avkortet forholdsmessig.

Eksempel på ytelsespensjon:
Din arbeidsgiver har ytelsespensjon, og ytelsen er 65 prosent. Summen av din pensjon fra folketrygden og tjenestepensjon fra jobben skal da være 65 prosent av den lønnen du har når du slutter. Var lønnen da du sluttet ca. 450.000,- kroner, skal du totalt ha i underkant av 300.000,- kroner fra folketrygden og tjenestepensjon til sammen. Du kan ta ut pensjonen fra du er 62 år, men da blir det årlige pensjonsbeløpet lavere, siden pensjonen skal betales ut over lengre tid.

Ytelsespensjon i privat sektor er vanligvis livsvarig. Det betyr at den betales ut månedlig, resten av livet, fra det tidspunktet du begynner å ta ut pensjon.

Når du slutter i en jobb hvor det er ytelsespensjon får du med deg dine opptjente pensjonsrettigheter i en fripolise som spesifiserer hvilke garanterte ytelser du har krav på fra pensjonsalder (67 år).

Innskuddspensjon overtar for ytelsespensjon

Selskaper med ytelsespensjon tar risikoen for at avkastningen på de ansattes alderskapital blir høy nok til å dekke de fremtidige pensjonsforpliktelsene. Hvis de ikke klarer dette må arbeidsgiveren skyte inn mer penger i ordningen. Dette var ikke et problem da rentenivået var høyt. I takt med fallende renter som gjør det dyrere å finansiere fremtidige pensjonsutbetalinger, øket levealder og et mer attraktivt regelverk for innskuddsordninger har de fleste selskaper i det private næringslivet valgt å avvikle sine ytelsesordninger. De ansatte har fått fripoliser med garantert avkastning for sine allerede opptjente pensjonsrettigheter og blir overført til arbeidsgiverens nye innskuddsordning for fremtidig opptjening.

Når en arbeidstager får en fripolise er ikke lenger pensjonsutbetalingene bestemt av sluttlønnen. Da vil det være det garanterte årlige pensjonsbeløpet, eventuell meravkastning utover den garanterte renten og alder ved pensjonering som bestemmer størrelsen på den årlige pensjonen.

Det beløpet du minimum får utbetalt årlig fra din fripolise hvis du tar ut pensjon fra du er 67 år.

Hvis avkastningen frem til pensjonsalder blir høyere enn den garanterte renten vil det årlige pensjonsbeløpet øke. Den årlige sikrede alderpensjonen er i utgangspunktet et nominelt beløp som ikke blir justert oppover i takt med pris og lønnstigning.

Du kan tidligst ta ut pensjon fra fripolisen fra 62 år. Hvis du velger å ta ut pensjon før du er 67 år vil det årlige pensjonsbeløpet bli lavere. Fripolisekunden bestemmer selv fra hvilket tidspunkt mellom 62 og 75 år pensjonsutbetalingene skal starte.