Hva er innskuddspensjon?

Jobber du et sted hvor det er innskuddspensjon, betaler arbeidsgiver hvert år en prosentandel av lønnen til din pensjon. Pengene er dine, men du får ikke bruke dem før tidligst fra du er 62 år.

Hvor stor prosentandel av lønnen din pensjonsinnskuddet tilsvarer, kommer an på hvor god pensjonsordningen din arbeidsgiver har valgt å ha. Innskuddssatsene for årlig pensjonsinnskudd varierer fra arbeidssted til arbeidssted, men må holde seg innenfor følgende rammer:

  • Årlig innskudd skal minst utgjøre 2 prosent av lønn opp til 12 G.
  • De maksimale satsene arbeidsgiver kan avsette til pensjon er 7 prosent av all lønn opptil 7,1 G, og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.

Det er arbeidsgiver som betaler gebyrene knyttet til pensjonsbeholdningen som stammer fra nåværende arbeidsforhold. Alle ansatte som har fylt 13 år skal være med i pensjonsordningen.

Egen pensjonskonto gir deg nye valgmuligheter

I 2021 fikk 1,5 millioner nordmenn sin egen pensjonskonto, hvor pensjonsopptjening fra både nåværende og tidligere jobber samles på et sted. Ordningen gjelder for ansatte i private bedrifter som har innskuddspensjon.  Pensjonsopptjeningen samles i utgangspunktet automatisk hos din arbeidsgivers pensjonsleverandør, hvis ikke du reserverer deg mot en slik samling. Du kan selv bestemme hvilket pensjonsselskap du ønsker å benytte til Egen pensjonskonto, og hvilken spareprofil du ønsker å ha på pensjonsbeholdningen din. Ta kontakt med pensjonsselskapet du ønsker å benytte for nærmere råd om valg av spareprofilSpareprofilen angir hvordan din sparesaldo forvaltes.
Mer om Spareprofil
som passer for deg og din situasjon. Se oversikt over selskaper og les mer om Egen pensjonskonto.

Se selskaper og spareprofiler for Egen pensjonskonto her

Hos norskpensjon.no får du oversikt over din innskuddspensjon og Egen pensjonskonto

Folketrygdens grunnbeløp

Fra 1. mai 2022 er G lik 111 477 kroner.

  • Hvor mye settes av til min pensjon?

    Din arbeidsgiver innbetaler et pensjonsinnskudd som en prosentandel av din lønn. Hvor stor prosentandelen er, kommer an på hvor god pensjonsordningen din arbeidsgiver har valgt å ha. Innskuddssatsene for årlig pensjonsinnskudd varierer fra arbeidssted til arbeidssted, men må holde seg innenfor følgende rammer:

    • Årlig innskudd skal minst utgjøre 2 prosent av lønn opp til 12 G.
    • De maksimale satsene arbeidsgiver kan avsette til pensjon er 7 prosent av all lønn opptil 7,1 G, og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.

    Det er arbeidsgiver som betaler kostnadene knyttet til pensjonsordningen, så lenge du er ansatt. Din pensjonskonto vil derfor få tilført hele avkastningen (brutto avkastning) fra din valgte spareprofil, så lenge du er ansatt. Du bestemmer selv hvilken spareprofil du vil ha på din innskuddspensjon og hvilket pensjonsselskap du ønsker å ha pensjonsbeholdningen din hos. Se oversikt over aktuelle selskaper her.

  • Hvor mye får jeg i pensjon fra innskuddspensjonen min?

    Størrelsen på endelig pensjon vil være avhengig av

    • Hvor mange år du jobber
    • Hvor høye innskuddssatser det er på jobben
    • Din lønn. Pensjonsinnskudd skjer på basis av lønn opp til 12 G
    • Hvor høy avkastning du har fått på pensjonsinnskuddene. Altså hvilken avkastning din valgte spareprofil har gitt
    • Hvor mange år du velger å fordele pensjonsutbetalingen over 

    Logg på hos Norsk Pensjon for å få oversikt over sparesaldo på din innskuddspensjon.

  • Når kan jeg ta ut innskuddspensjonen?

    Du kan tidligst ta ut pensjonen fra du er 62 år. Pensjonen skal utbetales minst 10 år og minimum til du fyller 77 år. Dette gir minimum 15 års utbetalingstid hvis du starter utbetaling ved 62 år. Utbetalingstiden settes likevel ned til det antall som er nødvendig for at årlig alderspensjon skal utgjøre ca. 20 % av G (folketrygdens grunnbeløp). I disse tilfellene vil du få en høyrere utbetaling (ca. 20% av G), men over færre år.

  • Hva skjer hvis jeg dør?

    Hvis du dør før innskuddspensjonen er ferdig utbetalt, går resten av pensjonen til familien din. Familien arver også oppspart kapital hvis du dør i spareperioden, altså mens du er ansatt. Barn under 21 år har rett til en årlig barnepensjon tilsvarende 1 G (folketrygdens grunnbeløp) frem til de fyller 21 år. Ektefelle, samboer eller registrert partner får resten som utbetales som pensjon over minimum 10 år. Er det ikke ektefelle, samboer eller registrert partner går resten til dødsboet som et engangsbeløp og blir dermed fordelt mellom arvingene etter reglene i arveloven og testamente.

  • Hvilken spareprofil skal jeg velge?

    Du kan selv velge spareprofil for din innskuddspensjon. Valg av spareprofil vil påvirke avkastningen på pensjonsbeholdningen. Standardprofilene kategoriseres gjerne som forsiktig, moderat og offensiv spareprofil, avhengig av hvor høy aksjeandelen er. Jo høyere aksjeandel, desto høyrere risiko og forventet avkastning.  Vanligvis har arbeidsgiver opprinnelig valgt en såkalt alderstilpasset spareprofil som oppstartprofil for sine ansatte. Det betyr at pengene er plassert med en høy aksjeandel mens du er ung, men at aksjeandelen gradvis reduseres automatisk frem mot pensjonsalder på 67 år. Vær oppmerksom på at enkelte selskaper starter nedvektingen av aksjer i alderstilpassende pensjonsprofiler allerede fra 47 år. Det bør alltid gjøres en individuell vurdering av når du ønsker å starte en eventuell nedvekting av aksjeandel i pensjonssparingen, og for mange vil det være ønskelig å opprettholde en høy aksjeandel lengere enn de standardiserte alderstilpassede spareprofilene legger opp til. For å gjøre endringer må du ta et aktivt valg. Du kan velge spareprofiler hos din nåværende arbeidsgivers pensjonsleverandør, eller du kan velge spareprofiler og fond hos en annen leverandør. Muligheten til å velge en såkalt selvvalgt leverandør for innskuddspensjon ble innført i 2021, som en del av innføringen av ordningen med Egen pensjonskonto. 

    Se selskaper og spareprofiler her

  • Kan jeg få høy avkastning og lav risiko?

    Husk at risiko og forventet avkastning henger sammen. Høy og lav risiko betyr at aksjeandelen i spareprofilen er henholdsvis høy og lav. Velger du å ta lav risiko, må du forvente å få lav avkastning. Velger du høy risiko, kan avkastningen bli høy. Avkastningen vil variere fra år til år og kan bli negativ i enkelte perioder. Dette kan typisk skje når risikoen er høy.

    Risiko betyr at avkastningen svinger; den varierer fra hva du typisk kan forvente. Over tid kan du imidlertid forvente at avkastningen fra aksjemarkedet er høyere enn fra risikofrie plasseringer som bankinnskudd. Dette betyr at:

    • Hvis det er lenge til du skal leve av pengene (husk: tidligst fra du fyller 62 år), kan du ta høyere risiko på pensjonssparingen. Da blir avkastningen du kan forvente å få høyere.
    • Hvis det er kort tid igjen til du skal leve av pengene, kan det være lurt å velge lav risiko på sparingen, så ikke kortsiktige svingninger i aksjemarkedet påvirker din pensjon ved utbetaling.
    • Flere av pensjonsselskapene tilbyr alderstilpassede spareprofiler. Typisk for disse er at aksjeandelen reduseres automatisk frem mot pensjonsalder for å redusere risiko.

    Ta kontakt med ditt pensjonsselskap for nærmere råd om valg av spareprofil som passer for deg og din situasjon.

    Se selskaper og spareprofiler her

  • Hva skjer med innskuddspensjonen når jeg slutter i jobben?

    Når du slutter i en jobb, får du med deg pensjonen som er opptjent mens du ar vært ansatt. Pensjonsselskapet utsteder et såkalt pensjonskapitalbevis når du slutter i jobben. Det er du som bestemmer hvem som skal ta vare på pensjonspengene som ligger i ditt pensjonskapitalbevis. Hvis du begynner i ny jobb hos en arbeidsgiver som har innskuddspensjon vil du omfattes av ordningen med Egen pensjonskonto.

    Les mer om pensjonskapitalbevis

  • Blir innskuddspensjonen redusert hvis du tjener penger samtidig med at du tar ut pensjon?

    Innskuddspensjonen blir ikke redusert selv om du tjener penger samtidig med at du tar ut pensjon. Du kan ha ubegrenset med arbeidsinntekt ved siden av innskuddspensjonen.