Fripolisekalkulator Om pensjon Fra staten Fra jobben Fra tidligere jobb Egen sparing Gebyrsjekken

Hva er innskuddspensjon?

Jobber du et sted hvor det er innskuddspensjon, betaler arbeidsgiver hvert år en prosentandel av lønnen til din pensjon. Pengene er dine, men du får ikke bruke dem før tidligst fra du er 62 år.

Hvor stor prosentandel av lønnen din pensjonsinnskuddet tilsvarer, kommer an på hvor god pensjonsordningen din arbeidsgiver har valgt å ha. Innskuddssatsene for årlig pensjonsinnskudd varierer fra arbeidssted til arbeidssted, men må holde seg innenfor følgende rammer:

  • Minimumssatsene er 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G.
  • De maksimale satsene arbeidsgiver kan avsette til pensjon er 7 prosent av all lønn opptil 7,1 G, og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.

Det er arbeidsgiver som betaler kostnadene knyttet til pensjonsordningen, så lenge du er ansatt. Din pensjonskonto vil derfor få tilført hele avkastningen (brutto avkastning) fra din valgte spareprofil, så lenge du er ansatt. Du bestemmer selv hvilken spareprofil du vil ha på din innskuddspensjon. Ta kontakt med din arbeidsgivers pensjonsselskap for nærmere råd om valg av spareprofilSpareprofilen angir hvordan din sparesaldo forvaltes.
Mer om Spareprofil som passer for deg og din situasjon.

Egen pensjonskonto lansert 1. februar 2021

Fra 2021 vil 1,5 millioner nordmenn få sin egen pensjonskonto, hvor pensjonsopptjening fra både nåværende og tidligere jobber samles på et sted. Dette har Stortinget vedtatt gjennom endringer i innskuddspensjonsloven. Ordningen gjelder for ansatte i private bedrifter som har innskuddspensjon.  Pensjonsopptjeningen samles i utgangspunktet automatisk hos din arbeidsgivers pensjonsleverandør, hvis ikke du reserverer deg mot en slik samling. Se mer om Egen pensjonskonto her.

Hos norskpensjon.no får du oversikt over din innskuddspensjon og Egen pensjonskonto

Folketrygdens grunnbeløp

Fra 1. mai 2020 er G lik 101 351 kroner.

  • Hvor mye får jeg i pensjon fra innskuddspensjonen min?

    Størrelsen på endelig pensjon vil være avhengig av

    • Hvor mange år du jobber
    • Hvor høye innskuddssatser det er på jobben
    • Din lønn. Pensjonsinnskudd skjer på basis av lønn opp til 12 G
    • Hvor høy avkastning du har fått på pensjonsinnskuddene. Altså hvilken avkastning din valgte spareprofil har gitt

    Logg på hos Norsk Pensjon for å få oversikt over sparesaldo på din innskuddspensjon.

  • Når kan jeg ta ut innskuddspensjonen?

    Du kan tidligst ta ut pensjonen fra du er 62 år. Pensjonen skal utbetales minst 10 år og minimum til du fyller 77 år. Dette gir minimum 15 års utbetalingstid hvis du starter utbetaling ved 62 år.

  • Hva skjer hvis jeg dør?

    Hvis du dør før innskuddspensjonen er ferdig utbetalt, går resten av pensjonen til familien din. Familien arver også oppspart kapital hvis du dør i spareperioden, altså mens du er ansatt. Barn under 21 år har rett til en årlig barnepensjon tilsvarende 1 G (folketrygdens grunnbeløp) frem til de fyller 21 år. Ektefelle, samboer eller registrert partner får resten som utbetales som pensjon over minimum 10 år. Er det ikke ektefelle, samboer eller registrert partner går resten til dødsboet som et engangsbeløp og blir dermed fordelt mellom arvingene etter reglene i arveloven og testamente.

  • Hvilken spareprofil skal jeg velge?

    Du kan selv velge spareprofil. Valg av spareprofil vil påvirke avkastningen på din innskuddspensjon. De fleste ansatte kan velge mellom forsiktig, moderat og offensiv spareprofil. Du kan bare velge blant de spareprofilene som tilbys av din arbeidsgivers pensjonsleverandør. Vanligvis har arbeidsgiver opprinnelig valgt en spareprofil med moderat risiko for deg, og normalt trappes risiko i denne standardløsningen ned etter hvert som du blir eldre. For å gjøre endringer må du ta et aktivt valg. Du kan ta kontakt med din arbeidsgivers pensjonsselskap for nærmere råd om spareprofil som passer for deg.

    Se alle spareprofiler for innskuddspensjon

  • Kan jeg få høy avkastning og lav risiko?

    Husk at risiko og forventet avkastning henger sammen. Høy og lav risiko betyr at aksjeandelen i spareprofilen er henholdsvis høy og lav. Velger du å ta lav risiko, må du forvente å få lav avkastning. Velger du høy risiko, kan avkastningen bli høy. Avkastningen vil variere fra år til år og i verste fall blir den negativ, og du får et tap på pensjonssparingen. Dette kan typisk skje når risikoen er høy.

    Risiko betyr at avkastningen svinger; den varierer fra hva du typisk kan forvente. Over tid kan du imidlertid forvente at avkastningen fra aksjemarkedet er høyere enn fra risikofrie plasseringer som bankinnskudd. Dette betyr at:

    • Hvis det er lenge til du skal leve av pengene (husk: tidligst fra du fyller 62 år), kan du ta høyere risiko på pensjonssparingen. Da blir avkastningen du kan forvente å få høyest.
    • Hvis det er kort tid igjen til du skal leve av pengene, kan det være lurt å velge lav risiko på sparingen, så ikke kortsiktige svingninger i aksjemarkedet påvirker din pensjon ved utbetaling.
    • Flere av pensjonsselskapene tilbyr alderstilpassede spareprofiler. Typisk for disse er at aksjeandelen reduseres automatisk frem mot pensjonsalder for å redusere risiko.

    Ta kontakt med din arbeidsgivers pensjonsselskap for nærmere råd om valg av spareprofil som passer for deg og din situasjon.

  • Hva skjer med innskuddspensjonen når jeg slutter i jobben?

    Når du slutter i en jobb, får du med deg pensjonen som din arbeidsgiver har betalt inn mens du ar vært ansatt. Din arbeidsgivers pensjonsselskap utsteder et såkalt pensjonskapitalbevis når du slutter i jobben. Det er du som bestemmer hvem som skal ta vare på pensjonspengene som ligger i ditt pensjonskapitalbevis. Les mer om pensjonskapitalbevis her.

    Les mer om pensjonskapitalbevis

  • Blir innskuddspensjonen redusert hvis du tjener penger samtidig med at du tar ut pensjon?

    Innskuddspensjonen blir ikke redusert selv om du tjener penger samtidig med at du tar ut pensjon. Du kan ha ubegrenset med arbeidsinntekt ved siden av innskuddspensjonen.