Slik beregnes anslaget av verdien av garantien
Fripolisekalkulatorens formål er å gi kunden et fornuftig anslag på verdien av fripolisens rentegaranti. Verdien av garantien består av to komponenter:
- Nåverdien (markedsverdien) av fripolisens forventede pensjonsutbetalinger
- Opsjonsverdien av kundens rett, men ikke plikt, til selv å velge tidspunkt for å bytte til fripolise med investeringsvalg.
Fripolisekalkulatoren er utviklet i samarbeid med Aktuarfirmaet Lillevold & Partners AS, som har omfattende erfaring fra pensjonsberegninger.
Finansportalens beregningsmodell er programmert i åpen kildekode som kan lastes ned her. Modellen er bygget på allment anerkjente verdsettelsesprinsipper innen nåverdi- og opsjonsprising.
For en utførlig formeldokumentasjon klikk her.
Fripolisekalkulatoren beregner ikke verdien av garantien i fripoliser som er under utbetaling eller har varierende utbetalingsnivåer.
Verdien av garantien tilsvarer livselskapets kostnad
Det finnes flere måter å beregne verdien av en fripolises rentegaranti. Ulike metoder kan gi ulike svar. Finansportalens metode beregner et anslag for hvor mye det vil koste livselskapet å kvitte seg med forpliktelsene i din rentegaranti. Du får derfor en godt anslag, men ikke et fasitsvar, på hvor mye din fripoliseleverandør kan være villig til å betale deg for å gi slipp på rentegarantien.
Nye regler som trådte i kraft 1. januar 2022 gir selskapene anledning til å betale sine fripolisekunder en kompensasjon for å gi fra seg rentegarantien. Hvis du bytter før selskapet klargjør hvorvidt de kommer til å tilby sine kunder kompensasjon i forbindelse med overgang til fripolise med investeringsvalg, kan du gå glipp av betaling for verdien av garantien. Dersom selskapet velger å tilby kompensasjon for bortfall av rentegarantien gjelder følgende:
- Kompensasjonen skal reflektere verdien av rentegarantien på avtaletidspunktet, basert på realistiske forutsetninger om fremtidig renteutvikling.
- Videre skal det gis skriftlig informasjon om hvordan kompensasjonen er beregnet.
Utgangspunktet er at livselskapet sitter på et problem i form av ulønnsomme fripoliser med høye rentegarantier. Anslaget fra fripolisekalkulatoren kan både brukes som beslutningsstøtte i dag, og en eventuell markedsbasert forhandlingsposisjon for kunden.
Vår modell beregner med andre ord ikke nødvendigvis hvor mye verdien er verdt for deg som individuell fripoliseeier. Forklaringen på dette er at den samme rentegarantien kan ha ulik verdi for ulike kunder. En kunde kan for eksempel betrakte fripolisen som en obligasjon med en uslåelig risikofri rente. Hvis denne kunden har annen investeringskapital som kan plasseres i aksjer, kan fripolisen inngå som rentedelen i porteføljen. En slik portefølje vil ha høyere forventet avkastning enn en tilsvarende portefølje med investeringsvalg. Situasjonen er annerledes for en kunde uten annen investeringskapital enn fripolisen. Hvis denne kunden ønsker høy eksponering mot aksjer kan investeringsvalg være et bedre alternativ. På grunn av ulike investorpreferanser blir det derfor lite treffsikkert å basere verdien på kundens perspektiv.
Valg av rentebane
Beregningsmodellen bruker den månedlige rentekurven fra EIOPA (European Insurance and Occupational Pensions Authority). De forventede pensjonsutbetalingene fra fripolisen neddiskonteres med EIOPAs rentebane som oppdateres månedlig og lastes inn i fripolisekalkulatoren. Dato for siste rentekurve er oppgitt i kalkulatoren. Et stigende rentenivå vil redusere verdien av garantien. Et fallende rentenivå gjør rentegarantien mer verdifull fordi forskjellen mellom den garanterte renten og markedsrenten blir større.
Rentekurven er stigende. Det fører til at pensjonsbetalinger som ligger langt frem i tid blir neddiskontert med høyere renter enn fripoliser som for eksempel allerede er under utbetaling. Dette reduserer nåverdien til kontantstrømmer i den lange enden av rentekurven i forhold til fripoliser med eldre eiere. I tillegg har generelt eldre kunder høyere rentegaranti enn de yngre. Den kombinerte effekten tilsier i gjennomsnitt at nåverdien til eldre kunder er høyere enn for de yngre. Unge kunder med lav rentegaranti kan ikke regne med positiv verdi av rentegarantien.
Forklaring: Den blå kurven viser EIOPAs risikofrie rentebane 50 år frem i tid. De vannrette strekene viser forventet utbetalingsperiode for kunder i ulike aldre og ulike rentegarantier. Siden eldre kunder normalt har høyere rentegaranti enn yngre har vi valgt lavere rentegaranti dess lenger tid kunden har igjen til utbetalingene starter. Det vi ser er at de forventede markedsrentene i de yngre kundenes utbetalingsperioder ligger høyere enn deres garanterte renter. Livselskapet kan derfor i teorien kjøpe renteobligasjoner med lang løpetid som ligger høyere enn den garanterte renten. På den måten kan selskapet sikre at det klarer å innfri rentegarantien uten å bidra med egenkapital. Nåverdien av disse kontraktene blir derfor negativ selv om den garanterte renten er høyere enn dagens kortsiktige renter.
Heller omtrent riktig enn nøyaktig feil
Finansportalens anslag er ingen universell fasit for hvor mye rentegarantien er verdt for hverken fripolisekunden eller –leverandøren. Livselskapenes interne beregninger vil gi andre verdier enn vår fripolisekalkulator. Leverandørene har utviklet komplekse og selskapsspesifikke simuleringsmodeller som sannsynligvis gir en enda mer presis verdivurdering.
For Finansportalen var det imidlertid av avgjørende betydning å lage en transparent og lite vedlikeholdskrevende universalmodell som kan brukes på tvers av livselskapene. Det reduserer presisjonsnivået i noen grad, men reduserer samtidig antall potensielle feilkilder, og gir kunden det samme svaret uavhengig av hvilket selskap som forvalter fripolisen.
Finansportalens modell har beregnet de to antatt største verdikomponentene i fripolisen; nåverdien av rentegarantien og opsjonsverdien for kundens rett til selv å bestemme tidspunkt for konvertering til investeringsvalg.
Det er imidlertid flere innbakte verdidrivere i fripolisen som det enten er vanskelig å tallfeste eller å modellere uten å innføre en rekke vedlikeholdskrevende og skjønnsmessige forutsetninger. Selv om de ikke beregnes i modellen er det likevel viktig å være klar over at de finnes. Noen av kalkulatorens forenklinger reduserer fripolisens beregnede verdi, mens andre overvurderer den. Overordnet mener vi at fripolisekalkulatoren gir et godt anslag av verdien av garantien.
Verdidrivere som ikke er inkludert, men som til en viss grad påvirker verdien av garantien:
- Levetidsopsjon: Selskapet må bidra med egenkapital dersom den forventede levealderen i befolkningen øker. Du overtar hele risikoen for øket levealder hvis du bytter til investeringsvalg.
- Renterisiko i Hold-til-Forfall obligasjoner: Fripolisekundene kan flytte til investeringsvalg hvis rentenivået stiger og overlate kursfallet i obligasjonsverdiene til livselskapet og de gjenværende kundene. Hvis kunden allerede har byttet til investeringsvalg før rentenivået eventuelt stiger er det kunden som må ta kurstapet. En renteøkning fra to til tre prosent på en obligasjon med ti års gjenværende løpetid gir for eksempel et kurstap på neste ni prosent.
- Kapitalbinding: Livselskapene frigjør rundt 10 – 20 prosent av verdien av din alderskapital hvis du bytter til investeringsvalg fordi kunden overtar avkastningsrisikoen.
- Usikre fremtidsrenter: Livselskapene påtar seg rentegarantier som strekker seg over 50 år inn i fremtiden. I Norge begrenser imidlertid løpetiden på risikofrie statsobligasjoner seg til ti år. Den fremtidige rentebanen utover dette bygger derfor på en rekke usikre forutsetninger. Det er blant annet lagt inn forutsetninger i rentebanen om en såkalt normalisering av renten på et høyere nivå på lang sikt. Et stigende rentenivå reduserer verdien av garantien for kunder med lang gjenværende levetid.
- Fleksibel bufferkapital: Livselskapene kan, innenfor visse grenser, avsette meravkastning fra kundenes fripoliser til såkalte buffere (tilleggsavsetning og kursreserve). I år med lav avkastning kan livselskapet tære på bufferen for å levere kundens garanterte avkastning. Det reduserer risikoen for at livselskapene blir nødt til å dekke avkastningsunderskudd i dårlige år fra egen lomme. Fripolisekalkulatoren tar ikke hensyn til denne muligheten når den beregner opsjonsverdien. Denne utelatelsen overvurderer derfor til en viss grad kundens opsjonsverdi.
- Overskuddsdeling: Hvis den årlige avkastningen overstiger rentegarantien har livselskapet to valg. Meravkastningen kan enten overføres til bufferkapitalen eller til kundens premiereserve som vil øke kundens årlige pensjonsutbetaling. Hvis meravkastningen overføres til kunden har livselskapet krav på 20 prosent i overskuddsdeling. Denne utelatelsen overvurderer derfor til en viss grad kundens opsjonsverdi.