Sjekkliste for svindelforsøk

Har du blitt overrasket av en telefon med tilbud om et enestående investeringsprosjekt? Sjansene er store for at du blir forsøkt svindlet. Her er noen tegn på at du bør takke nei.

Hvis du har en følelse av du har mottatt et useriøst investeringsråd – på telefon eller annen måte – bør du aller først sjekke om du finner selskapet blant Finanstilsynets markedsadvarsler. Finner du det der, bør du selvfølgelig holde deg langt unna.Reisebilde

Men om du ikke finner selskapet på Finanstilsynets liste, kan det likevel hende at du er utsatt for et svindelforsøk. Finanstilsynets liste er dessverre ikke alltid oppdatert med alle nye svindlere som er i omløp. Det har vært flere episoder med svindel fra selskaper som ikke var oppført på listen.

Har du sjekket markedsadvarslene, ikke funnet selskapet, men har likevel en følelse av at det kan være ugler i mosen, bør du gå igjennom vår sjekkliste. Kan du svare ja på ett eller flere punkter, bør du takke bestemt nei til selgeren, og heller plassere sparepengene i noe du finner på våre fondslister.

 

Styr unna hvis du må svare «ja» ved ett av disse fem punktene:

  • Investeringen er svært vanskelig å forstå Jo mer komplisert og ugjennomsiktig en investering er, jo større er muligheten til å skjule at du må betale høye gebyrer. Dette er en mulighet som utnyttes, viser Forbrukerrådets mangeårige arbeid med investeringsprodukter. Også risikoen ved investeringen kan skjules i et komplisert produkt.
  • Dokumentasjonen er uklar I tvilsomme prospekter er gjerne mulighetene for avkastning tydelig presentert, mens risikoen er nedtonet. Det kan også skjule seg ulemper som innlåsingseffekter (det er vanskelig å selge seg ut) og gebyrer i uklar dokumentasjon. Det kan også være vrient å forstå om investeringen er et aksjekjøp, et innlån eller innskudd.
  • Du forespeiles høy avkastning til lav risiko Høy avkastning til lav risiko er en gjenganger blant de useriøse. Høy avkastning til lav risiko er ikke mulig. I så fall er det feilprising i finansmarkedet, noe som fanges raskt opp av de profesjonelle investorene. Småsparere er de siste som får slik kunnskap.
  • Løftene som gis muntlig er enda bedre enn i det skriftlige materialet
  • Under samtale viser kanskje selgeren stor vilje til å «oppklare» det du måtte ha av kritiske spørsmål, ved å tone risikoen ned og prate avkastningsmulighetene opp, i forhold til hva som står i det skriftlige prospektet. Dette skyldes at tilsynsmyndighetene vil ha vanskeligere for å kontrollere informasjon som gis muntlig, enn det skriftlige materialet.
  • Du blir anbefalt et aksjeselskap som ikke er notert på en stor børs (unoterte aksjer) All informasjon om og omsetning av børsnoterte aksjer er underlagt strenge regler. Aksjeselskaper som ikke er notert på børs, som omsettes i det såkalte gråmarkedet, er utenfor denne reguleringen. I gråmarkedet er gjerne informasjonen skjevt fordelt mellom de uprofesjonelle og de som har kunnskap om selskapet. Husk at selgeren antagelig er en profesjonell investor som vet noe som du ikke får vite. Det er flere eksempler på at profesjonelle investorer har kvittet seg med råtne aksjer ved å selge dem til ikke-profesjonelle.

 

Flere tegn på useriøse tilbud 

Opplever du flere av disse, bør du styre unna:

  • Selgeren kontakter deg per telefon, post eller e-post uten ditt initiativ

Dette sier Finanstilsynet: «Erfaringer fra både Norge og andre land tyder på at mange av foretakene som uoppfordret gir investeringstilbud, ikke har de nødvendige tillatelsene. Disse investeringstilbudene har som regel også vist seg å være rene svindelforsøk.»

  • Selgeren presenterer en tilsynelatende genial forretningsidé som ingen har tenkt på før.

Hvorfor ønsker de å hente penger til denne geniale ideen fra meg – en vanlig forbruker?, bør du spørre deg selv. Å innhente småbeløp fra mange forbrukere er den klart dyreste måten for et selskap å skaffe penger på. Det er mer effektivt å henvende seg til noen få profesjonelle investorer som kan tilføre selskapet store beløp i et jafs. Dessverre er årsaken gjerne at de profesjonelle har kunnskap nok til å avsløre ideen som lite attraktiv. Forbrukere uten kunnskap om investeringen er svindlernes eneste mulige kunder. Forbrukerne må dessverre anse seg selv som sistemann i køen av gullkantede investeringer.

  • En overbevisende historie om hvorfor en aksjeinvestering er gullkantet

«India er verdens hurtigvoksende land med 1,3 milliard innbyggere. Nær 1 milliard av befolkningen løftes ut av fattigdom de neste årene. Bil er det første man kjøper seg, særlig el-bil på grunn av myndighetskrav rettet mot den kraftige lokale forurensningen. Derfor vil el-bilaksjer stige kraftig fremover.» Det er enkelt å koke sammen en troverdig historie. Men du må ikke glemme at: 1) Den gode historien er for lengst kjent i aksjemarkedet og derfor priset inn i aksjekursene. 2) Ethvert aksjekjøp har en motpart – som regel en profesjonell investor – som har en like troverdig historie, men med motsatt fortegn! Hva er motpartens historie? Hvorfor vil den proffe selge denne aksjen?

  • Påstår mange kunder har tjent stort på deres råd

En gjenganger er påstanden om at mange kunder har tjent stort på selgernes «rådgivning». Den er umulig å etterprøve for kunden. Flotte grafer kan alle lage ved å plukke ut akkurat den investeringen som har steget mest i verdi. De maler altså blinken etter at man har skutt. Høy historisk avkastning i en aksje brukes ofte som lokkemiddel. Men høy avkastning kan like gjerne bety at aksjen er dyr og ikke bør kjøpes.

  • Sier de har en helt spesiell ekspertise

Svindlere bruker gjerne påstander om at de for eksempel besitter matematiske formler og kraftig programvare som blinker ut gode investeringer.

Bruker ordet «Garanti» sammen med løfte om høy avkastning Bruk av ordet «Garanti» trenger ikke å innebære lav seriøsitet, men vil som regel dreie seg om produkter med lav avkastning. Ordet har stor positiv effekt ved kjøp. Derfor misbrukes gjerne slike ord av de useriøse, ofte sammen med løfte om god avkastning.

  • Sier det er viktig at du tar en rask beslutning

Å stresse kunden for å hindre tid til kritisk ettertanke, er et eldgammelt salgstriks.

  • Påstår de skal rydde opp i din økonomi.

Dette var et velkjent argument fra de useriøse aktørene som herjet på 2000-tallet. I ettertid klinger påstanden ironisk. Finansrådgiverne fikk kundene til å kvitte seg med sine gode fondsprodukter, gjerne med lave kostnader, og erstattet dem med produkter som utløste høye gebyrinntekter.

  • Påstår dette er den moderne måten å investere på, tradisjonelle fond er gammeldags

Det er fortsatt bare tre måter å oppnå avkastning på, de samme som har eksistert i 100 år: 1) Innskudd i bank garantert av et sikringsfond. 2) Andel i bedriftens egenkapital med rett til din andel av overskuddet: Aksjer (i fond). 3) Låne bort pengene til en fastsatt rente. Enten låne bort pengene til staten (statsobligasjoner i fond) eller låne bort til en bedrift (næringsobligasjoner i fond).

  • Ukjent selskap – fancy selskapsnavn. Låner troverdighet fra kjente selskap.

Et kjent navn er riktignok ingen garanti mot å bli lurt (husk på storbankenes råsalg av de utskjelte strukturerte spareproduktene), men et firma med kjent navn har i det minste en viss egeninteresse i å opprettholde sitt navn og rykte. For å oppveie noe av ulempen med et ukjent navn, låner gjerne useriøse selskap troverdighet fra renommerte selskap gjennom å vise til relasjoner med dem.

Publisert: 18. May 2017 - sist oppdatert: 16. May 2017
Visninger: 560