Urolig for økonomien? Betal gjeld!

På TV-skjermene flimrer bilder av aksjemeklere, som river seg i håret foran bratt fallende kursgrafer. Eksperter lar seg intervjue med rynket panne, og alvor og autoritet i stemmen. Det er ikke fritt for at den jevne, gjeldstyngede nordmann kjenner en viss uro.

Av: Finansportalen

Tirsdag 30. august 2011

Den finansielle situasjonen er kompleks, og mange vender seg til den nærmeste rådgiveren, som gjerne er banken.

Banken må tenke profitt

Det er vel og bra, for samfunnet har glede av lønnsomme banker. Forbrukere og finansaktører lever av hverandre.  Du må bare huske på at det kun er du som har ansvaret for din egen økonomi. Bankene skal på sin side sørge for at de er solide, og har et ansvar for å tjene penger på deg.

Denne rollefordelingen gjenspeiles noen ganger i bankenes råd til forbrukerne. For eksempel oppfordrer bankene og andre finansaktører ofte forbrukerne til å opprette spareavtaler med bankinnskudd eller fondssparing hvis de er urolige. Det de sjelden markedsfører, er at det som virkelig lønner seg for de aller fleste er å betale ekstra ned på lån.

Drømmeavkastning

Vi anbefaler deg å betale ned på de dyreste lånene først; kredittkortgjeld, forbrukslån og så videre nedover. Så sant du har gjeld, er det ingen spareavtale som kan konkurrere i lønnsomhet med betaling av avdrag. Unntaket er når du for eksempel har en BSU-konto med høyere rente enn den du har på gjelden. Du kan sjekke hvor høy rente du kan få i våre prislister. 

22 prosent per år er en middels pris på kredittkortgjeld, eller cirka 16 prosent etter skatt.

Med andre ord – bruker du sparepengene til å betale ned kredittkortgjeld til 22 prosent årlig rente, gir sparingen din en avkastning på 16 prosent etter skatt. Det er få spareavtaler som vil deg den samme avkastningen, og du slipper risiko. Trykk her og les mer.